Afrikas gyldne ettermiddagslys har så smått meldt seg. Ombord på Lady Livingstone har et italiensk følge innfunnet seg. Begeistringen er stor. En beskjeden nordbo sniker seg inn i et hjørne – det beste hjørnet, selvsagt – for å følge dagens ferd mot natt på mektige Zambezi. Båten smyger seg sakte på kryss og tvers mellom fastlandet og Siloka Island.
Et paradis for dyr og fugler åpenbarer seg. En elefant glir ned i vannet og svømmer sakte over til fastlandets Mosi-Oa-Tunya nasjonalpark, klatrer forsiktig opp på bredden, rister seg og forsvinner stille inn blant busker og trær.
I skyggen av trær som henger over Afrikas femte mektigste flod dupper en flodhestfamilie opp og ned som stod de på flyteplater som ikke helt bar dem. Bare konturene av dem vises i det oransjeblå kveldslyset.
Det blå blir stadig mørkere og går i løpet av en liten halvtime over i svart. Rundt oss overtar sirissene og froskene sangen fra fuglene. Lady Livingstone legger til kai til glad dans fra italienerne og den xylofonspillende besetningen. Smil og latter råder når vi forlater båten og går inn i den beksvarte afrikanske natten.