Det er morgen i Chobe, nasjonalparken med verdens største tetthet av elefanter. Guiden anslår bestanden til røft regna 160 000 individer. Natten i den botswanske villmarken har vært god, men kort. Kun en teltduk skilte fra det måneopplyste mørket utenfor.
En elefantflokk skal ha passert noen titalls meter bortenfor, trolig da jeg vred meg litt på den tynne madrassen. En løvefamilie ruslet også forbi i løpet av natta, sa guiden. Og mens vi spiste gårskveldens middag var det visst en hyene som skal ha omgått oss.
Daggryet var bare så vidt i gang da Landcruiseren sakte svingte seg nedover den knusktørre sandveien, bare et par meter fra elefantene som sto og gnaska frokost. Aller nådigst flytta de seg nok til at vi kunne komme forbi. Innskytelsen om å strekke ut hånda og røre ved snabelen like utenfor bildøra holdt jeg i sjakk.
Det var ikke bare elefantene som kunne nyte en frokost denne lørdagen. Nede ved Chobe-elva så vi en troika av løvinner jakte ned og drepe en vannbøffel. Løveungene klatret stolt opp på byttet som mødrene sultent hadde begynt å fortære.