Det er den tørre tida av året, men det evige regnet fra Viktoriafallene skyller fortsatt over besøkende her på grensen mellom Zambia og Zimbabwe. En konstant sky henger over juvene som Zambezi-floden kaster seg utfor.
Mektige inntrykk. Lyden fra fossen er tordenøredøvende. Synet overveldende. Vannet forfriskende, på grensen til det kalde i tropetempeteraturen. Gleden over å være her intens. Mosi-oa-Tunya, røyken som tordner, skuffer ikke 31 år etter forrige besøk. Sanseinntrykkene er minst like sterke denne gangen.
Klokka nærmer seg seks og den korte afrikanske skumringen er begynt. Dagens skarphvite lys farges først lett blått før det så går over i det stadig dunklere gylne. Og så teppefall.