Målløs gjennom Madrids gater og smug

En dag totalt uten mål og mening er snart tilbakelagt. En deilig dag. Fra homsestrøket Chueca til turistghettoen ved Plaza Mayor. Folketomt til å begynne med, folkestim mot slutten av dagen. Fra religiøs inderlighet til ekstatisk kaos. Madrid er så mangt i påsken.

Tidligere dager har startet med en standard frokost på et standard sted i gjennomfartsåren Gran Via. Ikke i dag. En Metrostopp unna ligger Chueco, området reiseguiden omtaler som er paradis for homser, og et sted for en særegen stemning. Kanskje av mangel på homsetendenser, fant jeg stedet tilnærmet øde og forlatt. Bare en skoleklasse på tur skapte en viss grad av av liv i det de støyet forbi.

Men noe stedet så absolutt hadde, var en aldeles ulasegbeskrivelig trivelig tex-mex-restaurant som serverte det du måtte ønske til frokost, Sabor a Mi. Eller rettere sagt: det JEG måtte ønske… Nyyyyydelig omelett, rooibush-te og nyskviset juice. Nammenam. Et sted jeg kunne nyte livet og slappe av med en bok mens livet stresset av gårde utenfor dørene. De mannlige servitørene var minst like hyggelige som de var feminine. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt.En sjelden følelse i den spanske hovedstad, hvor jeg har opplevd det vanligere å bli ignorert enn sett

Men byen er vakker. Iaffal deler av den. Og det vakre kunne heller ikke denne dagen få slippe fri fra mitt nitidig granskende blikk. Eller var det sløvt? Uansett så surret jeg meg nedover ukjente gater til jeg hørte vakker sang.

Lenger ned snublet jeg inn i en kjent gate. Og der vandret en stoisk og høyst alvorlig prosesjon langs gjennomfartsåren Calle de Alealà. De sang samstemt og så vakkert at jeg for første gang på mange år fikk lyst til å besøke en gudstjeneste. Om ikke annet så for skjønnhetens skyld. Gamle og unge, kvinner og menn, Jenter og gutter. Alle vandret verdig av gårde. Og først da gikk det opp for meg at det var palmesøndag.

Møtet med den kirkelige høytiden satte stemningen for dagen. Som i all hovedsak har bestått av skoslitasjeaktiviteter. Helt uten mål og mening. Men hyggelig har det vært. Hva er det Østein Sunde synger: Pub til Pub-sko. Jeg har vel heller hatt spise/drikke-sted til spise/drikke-sted-sko på.

I nærheten av Plaza Mayor havnet jeg borti en bitteliten plaza hvor dagen bød på utstilling av mer eller mindre kompetente kunstneres bilder. Hyggelig å vandre blant utstillingsteltene og høre latinskspråklig surr i ørene.

Og i vinduene rundt plazaen hang spanske flagg omkranset av burgunderröde med gullfarget rektangel inni. Vakkert og stemningsfullt. Har det noe med påske å gjøre?

Tilbake til Plaza Oriente skrålte høyttalerne samme sang/salme som den verdige folkemengden hadde formidlet tidligere på dagen. Også her var det møje folk, som de ville sagt i Stavanger. Tydeligvis viktigere folk enn tidligere på dagen. For her var de enda mere stivpyntet og ga inntrykk av større sosial tyngde. Men jeg likte stemningen fra tidligere på dagen bedre. Av en eller annen grunn opplevde jeg det som mer ekte.

Etter en god stund på en benk under et tre med forberedelse til Cuba i sinn og på en stol ved siden av en deilig gneldrende vovse, med hungerstilling som mål (jeg, ikke vovven), fant jeg tilbake til hotellet og dagens siesta. Fabelaktig oppfinnelse! Det burde vi hatt i Norge også!

Og så da? På Plaza Mayor ble jeg fjetret av en ung dame som lagde de mest fantastiske såpeboblene med et tau og såpevann. Ungene hylte av glede. Vi voksne var mer moderate, men trolig like henrykte. Ikke vet jeg om det var boblene eller damene som var mest fengslende…

Og en avrunding av dagen med jamon, rødvin og konjakk er ikke å forakte. En liten advarsel: spanske konjakker er noen hakk større enn norske…

Og i morra: Cuba!