Ruslerunde i det historiske Madrid

En dag i det Lonely Planet kaller det historiske Madrid, ble dette. Mye trasking. Og mye fint å se. Det er tidvis en vakker by – i tillegg til å være en hektisk en. Og innimellom finnes det jommen mange rolige lunger. Flere av dem innbyr til å sitte og se folkelivet an.

Etter frokosten på det som nå kan kalles et stamsted, Ohio i Gran Via (stamsted siden jeg har spist frokost der 2 ganger), fant jeg tilbake til en velkjent plaza, Plaza de la Puerta del Sol, like i nærheten av Plaza Mayor. Dette skulle være utgangspunktet for reiseguidens tuslerute gjennom gamle Madrid.

Fredag er tydeligvis en hektisk dag i storbyen. Utenfor et offentlig bygg stod en ladning sinte demonstranter med røde flagg og hoiet og skrek. Politiet lente seg mot sine biler uten å bekymre seg nevneverdig, så det ut til. I gågatene storspilte små band så det ljomet. Livfullt med gamle gubber på blåseinstrumenter, gitt. Og folket så ut til å like det de så og hørte. Svinsende og smådansende passerte mange disse livfulle gamle musikerne. Mange smil var å se. Mitt blandet seg inn.

Jeg tråklet meg gjennom folkemengden i motsatt retning av de fleste. Og etter få minutter fant jeg den rolige lille Plaza de las Descalzas, hvor et kloster tronte stort og stygt – og for dagen stengt. Men jeg fikk stikke hodet inn i en utstilling av prestekjortler og gamle Bibler. Veldig gamle. Og veldig forseggjorte. Med store bokstaver. Lettlestbøker hadde vi kalt dem i dag. Bortsett fra det faktum at de var usigelig store, og derfor vanskelige å vende bladene i. Mere mosjon for musklene enn hjernen, med andre ord.

Neste stopp var enda et gudshus. Iglesia de San Ginés, et av Madrids eldste av slaget. Og bakenfor der det som trolig frembringer mer inderlige sukk blant mange av dagens nordboere: Chocolatería San Gines. Et sted med sjokoladedrikk tjukk som sirup – og mye bedre. Anbefales for de som er glade i det søte.

Plaza Mayor skrev jeg om i går, men en svipptur innom der var jeg også i dag. Like flott som i går, men jeg la merke til andre ting i dag. Vakre søyleganger har jeg ikke tidligere brydd meg med. Eller portaler ut til andre deler av den madridiske virkelighet.

Jeg fulgte en av disse vestover ned til Plaza de la Villa, hvor rådhuset tronte foran et blomstrende, gedigent og velstelt bedd. Her lekte småjenter, og fuglene gjorde det fugler gjør på denne tiden av året. Ikke lenge til eggene kommer…

I Costanilla de San Pedro fant jeg dagens fredeligste oase. Foran kirken Iglesia de San Andrés lekte hundene livfullt. Eierne drakk først av vannfontenene før de lot vovsene følge deres eksempel. Stor glede, må vite. Gamle damer satt og tittet på livet som utspant seg foran dem. Og ungdommene prøvde ut rulleskøytene sine. Selv fant jeg en bok, litt sprudlevann og litt jamon. Der satt jeg og nøt solens varmende stråler. Begynner omsider å tine opp nå 🙂

Etter en stund var jeg atter klar til å utforske nye deler av byen, og neste nevneverdige stopp var ved utsiktspunktet Plaza Gabriel Miro. Her fikk jeg for første gang inntrykk av at Madrid ikke bare er flate veier. Flott utsikt så langt øyet rekker. Dessverre var det såpass med forurensing at det ikke var sa langt… Men artig var det likevel å se.

Det kongelige spanske slott, Palacio Real, er hakket større enn det norske. Ganske mange hakk, faktisk. Pent er det også. Mere er det vel egentlig ikke å si om det. Jeg lar meg ikke helt begeistre over så unødvendig store bygg. Mye å holde rent da gitt!

Like bortenfor inngangen lå noe som i langt større grad falt i min smak: Plaza de Oriente. En vakkert utlagt og veldig fredelig park hvor en kunne rote seg bort i små oaser og slumre på mange benker. Og her sov folket bekymringsløst. Jeg fant meg også en benk og roet meg en stund. Deilig å finne fred og ro midt i en hektisk storby.

Nest siste stopp på turen var Templo de Debod. Et gammelt egyptisk tempel som Spania fikk i en type IKEA-pakning som takk for hjelpen med å fikse Abu Simbel-templene ved Aswandammen. De måtte sette det sammen igjen selv. Og så vidt jeg kunne se, hadde de lyktes rimelig bra. Det spørs vel om de ikke har hatt litt mer å hjelpe seg med enn umbraconøkkelen som følger med fra IKEA 🙂

Aller siste stopp før jeg ga meg for dagen var Plaza de España. Fin plass, det. Og Cervantes tronte majestetisk fra en gedigen statue. Nedenfor satt Don Quijote på sin stolte ganger. Og han der på eselet. Hva var det han het igjen??? Artig sak. De skulle vel ut og jage vindmøller.

Jeg skulle ikke det. Mat var det jeg ville ha. Og det fant jeg på et skinkested. Men ikke skinke denne gang. Tomatsalat med oliven og tunfisk gjorde godt. Varmt var det, nemlig. Og noe kjølig og lett gjorde susen. Sammen med et glass hvitvin. Og jeg som ikke har värt så glad i hvitvin før. Holder enten på å bli gammel eller feminin.

Kvelden har jeg tilbragt i Parque del Buen Retiro (avslapningsparken?). Stor park med deilig avslappet stemning og en stor kunstig innsjø, Estanque. Her rodde folk i lånte prammer. Folk ruslet eller satt og pratet. Og i Alfonso XIIs mausoleum var det liv og røre. Stedet minte mest av alt om et gammel hedensk gresk tempel. En gjeng unge menn (i mine halvgamle øyne: gutter), slo seg løs med bongotrommer eller hva en nå kaller sånne trommer en klasker på med hendene i stedet for stikker. Nesten litt ekstatisk, opplevde jeg det som. Fascinerende og festlig.

Og tapasmiddagen ble fortært i Alcalo Quattro i nærheten av Sol, hvor dagens vandringer startet. Her kom jeg i kontakt med en meksikaner. Lang god prat om alt og intet. Godt det. Spanjoler er ikke de letteste å komme i kontakt med, har jeg opplevd. Men meksikaneren satte et flott punktum på dagen. Ikke utenkelig at jeg inntar morgendagens middag på samme sted.