Blant aper og andre vesener på The Rock

Legendariske Gibraltar og The Rock. Like flott og fascinerende i virkeligheten som på film. Minst. Den troner over tettbebyggelsen der nede, som plutselig er blitt så unnselig. Majestetisk, nesten med en personlighet, om det kan sies om en kalksteinsformasjon.

De faste innbyggerne her opp har en utrolig utsikt, men de synes ikke å bry seg om den – eller om hordene av tilreisende påkledde tobeinte. Berberapene, makaker, de eneste viltlevende aper på det europeiske kontinent, synes mer opptatt av å pleie båndene med hverandre med inderlig gjensidig pelsstell, stjele mat og å sove. Og likevel hender det at de plutselig steller seg i en positur som en skulle var villet, en posør verdig.

De haleløse makakene er ganske rampete og, hvis de får det for seg, aggressive. De angriper gjerne en annen ape dersom denne tråkker over streken: tar mat, mobber en fra en annen flokk eller hva det nå måtte være som skal til. Og så er de inderlig nysgjerrige. Lar blikket dvele lenge på et eller annet – og lurer med det disse tilreisende tobeintingene til selv å se etter. Jeg er sikker på at de storkoser seg når de driver med slike lurerier…

De kan virke litt intimiderende der de møter deg med en streng mine. 8-12 kilo makak  med sylskarpe tenner er ikke å kimse av, så det beste er å forsøke å te seg skikkelig, unngå å møte blikkene eller hisse dem opp. Et sett apetenner i leggen står ikke høyt på egen ønskeliste.

Men det har et besøk til The Rock of Gibraltar gjort. Og det var ikke en opplevelse som skuffet. Ikke til å undres over at stedet – og klippene – har fått sin status.