Snøen på Kilimanjaro

Den ligger der fortsatt, snøen på Kilimanjaro. Enda noen år. Rett bak Jacaranda B&B, som jeg bor på. Et fredelig lite sted med høye murer og steingulv. Her har jeg vært et godt døgn nå, og skal bli enda fire. Vel, egentlig skal jeg jo ikke det da. For dagene skal jo fylles av annet enn å sitte på pensjonatets tomt og late som om jeg er i Afrika. Jeg skal ikke late som.

Det første døgnet har gått fort. Og som en bris, som min gode brodern ønsket meg det på en bloggpost hos seg selv. Sammen med to andre reisende, et colombiansk par, ble Moshi utforsket, et bedre måltid fortært og informasjon om det å reise i det sørlige Afrika gitt. De hadde reist i snart to måneder. Fra Cape Town. Nesten samme rute som ligger foran meg. Et hyggelig og nyttig bekjentskap, altså.

Men det er enda noen dager og uker unna. Først skal det nordlige Tanzania by på to safarier. Drømmen om Lake Natron legges bort for denne gang, men grytidlig i morgen går turen til det mektige Ngorongorokrateret for en lang dag med store opplevelser. Og lørdag skal Kilimanjaro utforskes. Ihvertfall foten av det mektige fjellet. Et vakkert fossefall står i tillegg på menyen. Og kombinasjonen av disse to naturfenomenene innbiller jeg meg vil bli en minneverdig opplevelse.

Søndag går turen til Dar Es Salaam med busselskapet Kilimanjaro Express, et av to førsteklasses selskaper som tilbyr behagelig reise på den drøyt åtte timer lange reisen langs ujevne veier.

Hvis alle de 40 døgnene skal gå like raskt som dette første, er jeg hjemme i Gamlelandet før jeg vet ordet av det.