Det er beksvart ute en av de første nettene i september. Flere timer siden det afrikanske teppefall. Mørket kommer som om en dimmebryter et sted raskt vris mot null. Gradvis dempes storbyens lyder. Det konstante drønnet av trafikk, selgere som roper ut sine varer eller kjøpernes ivrige pruting. Det jevne bruset fra folkemylderet som begynner før morgengry henger igjen til lenge etter kveldssola har rødmet ferdig. Her i tjukkeste byen, i Kariakoo, høres bare en og annen bil som sakte glir eller skrangler forbi nede på Mafia Street, et sjeldent rop eller samtaler som sakte tones opp og ned i det nattevandrere passerer. Og en guttegjeng.
De har funnet seg et bord utenfor et utsalgssted for billige bussbilletter. I lyset fra en naken lyspære er spenningen følbar helt på andre siden av gata. Et kortspill er i full gang. Slappe velbrukte kort klaskes i bordet så lyden ljomer mellom husene. Guttene skråler om kapp. Frustrasjonen tar de som kommer til kort. Slenger fra seg innsatsen og den lusne handa og sverger. Det høres i hvert fall slik ut, skjønt hva som sies er uforståelig for tilskueren i fjerde etasje. De som henger med jager hverandre opp i gledesfylte utbrudd. Til slutt gjenstår bare to. Resten flokker seg rundt kamphanene. Taus spenning tar over. Helt til vinneren hyler jublende ut i natten.
De går hver til sitt. En tom stillhet tar guttenes plass. Bare den nakne lyspæra blir igjen.
Det er kanskje på tide med nattero også for den nysgjerrige fra nord. Dagen etter går flyet mot Doha.
Anne 10. januar, 2013
Vakkert skrevet, men undrer, var det trygt å ferdes i gatene der??
Ståle 13. januar, 2013 — Post Author
Så du er ei kaffekjerring, Anne. Tenkte meg det, ja 🙂 Jeg har en liten pose igjen med bønner fra Kilimanjaro. Kanskje du kan få en kopp av kaffen min en gang…?
Takk for godord. Liker å gjenfortelle minnene fra reiser gjennom bilder og ord. Det gjør reisene mer varige for meg selv også. At andre har glede av dette gir meg også glede. Så reiseblogging er noe som gir uttelling gjentattte ganger 🙂
Om det er trygt å vandre gatene i bydelen Kariakoo i Dar? Tja, jeg opplevde ihvertfall ikke noe ubehagelig. Folk var opptatt med sitt, smilte og hilste tilbake når jeg hilste. Tusler jo ikke rundt i slike strøk med verdisaker, og kler meg pregløst og enkelt. Har ingen erfaring for at dette skal være utrygt, nei. Men så tar jeg noen forholdsregler og forholder meg nærmest slavisk til dem. Nattevandring i slike bydeler er f.eks. ikke noe jeg bedriver. Men å kikke ut i natten fra et åpent vindu og trekke inn stemning og fange opplevelser derfra, er jo uansett trygt 🙂
Anne 11. januar, 2013
Flott skrevet..
Og et bilde som gir et innblikk i en litt annen verden en vår…
Men lurer som Anne over meg her på om det var tryggt der..??
Ståle 13. januar, 2013 — Post Author
Takk for det, Anne. Det rare med å reise slik jeg gjør er at jeg etter hvert ser like mange likheter som forskjeller mellom det vante og det uvante. Miljøene er fysisk veldig ulike. I Kariakoo var det nattestid nesten 30 varme grader, mens det hjemme i beste fall var ca 5. Mye mere folk, mindre velstand, jo da. Men folk er i bunn og grunn ganske like likevel. Vi ønsker mye av det samme. Trygghet, hyggelige opplevelser, familie og venner å verdsette og som verdsetter en, forskjellige goder. Og de aller fleste er hovedsaklig bare hyggelige. Det er egentlig bemerkelsesverdig hvor lett det er å finne fellesnevnere med de en treffer på reiser langtvekkistan. Og det er jo noe av gleden ved å reise.
Trygt i Kariakoo? Tja, se svaret jeg har gitt til den andre Anne, du 🙂