Sju mil nord fra Livingstone og fire mil ut i den såkalte bushen, til den lille landsbyen Malimba. En klynge hus utført i jord. Ett enslig solcellebatteridrevet lys. En nattehimmel så stor at den tar pusten fra meg. Stjernehimmelen så myldrende rik at det ikke er fattelig. Melkeveien så klar og nær at det nesten føles som om jeg kan strekke ut hånden og ta på den.
Middag i husklyngens hovedhus. Vel 35 kvadrat alt i alt. Tre rom. Her bor en familie på åtte. Tradisjonell n’shima. Puteformet maisgraut så fast at den kan formes med hendene, nesten for fast til å kunne kalles graut. Både mat og spiseredskap i ett. Dyppes i suppeaktig saus og spises med kjøtt av alskens slag. I kveld med sprøstekt kylling.
Lattermild og underfull samtale om kultur- og samfunnsforskjeller mellom Norge og Zambia. Om mat og familieforhold. Økonomi og utdanning. Humor og alvor i skjønn forening.
En kveld å minnes. Lenge. En familie med hjerterom større enn husrom. Med himmelen som tak. Og for en himmel!