Zambezi renner fredelig en meter nedenfor terrassen. Afrikanske kvithegrer krysser floden. En flodhest svømmer midtstrøms, dukker og kommer til syne bare drøyt hundre meter borte. En flokk halvtemmede zebraer gresser på hotellets plen mens en rampete familie med Pippi Langstrømp-aper stjeler mat fra luksusetablissementets restaurantgjester. Deltakere fra ettermiddagens utflukter langs Viktoriafallene skysses tilbake til land i speedbåter i tide til å få med seg dagens gylne avrunding. «Røyken» fra fossefallet svever i sine formløse former en liten kilometer nedstrøms.
Alt ånder av fred og ro her på Sun Royal Zambezi. Selv amerikanske gjester snakker lavmælt sammen. Kontrasten er stor fra gårsdagens besøk til det lokale markedet med sine vaklevorne boder og danderte stabler av tomater og blikkbokshauger av bønner.
Vi rike har det godt. Men det er kanskje ikke det ”egentlige” Afrika som møter oss her vi daffer mot natten med våre paraplydrinker? Men hva er nå dette ”egentlige» Afrika” egentlig…?