Sein ettermiddag på Madrids Plaza Major. En rolig strøm av vandrende, beundrende og lekende fyller den vakre plassen med et summende liv. I et hjørne vekkes barnet i alle. Fortryllet av magisk øyeblikkskunst skapt av såpevann og en ung kvinnes lekende dans med to pinner og en snor.
For ei lita jente i rødt forsvinner plutselig resten av verden. Bare hun og fortryllende såpebobler er igjen. Med et blikk som sier alt følger hun snorens magiske trylleri intenst. Og boblenes lette svev oppover, oppover, oppover – før de plutselig blir borte i et lite regnskyll som i et lite øyeblikk maler brosteinsbakken i regnbuefarger.
Og bortenfor står en lykkelig mor. Selv fortryllet over datterens boblefortryllelse.
Anne 9. desember, 2011
Du er bare så god på å beskrive…, så god til å sette ord på hverdagsøyeblikk at jeg har gåsehud etter å he lest Ståle. Ja, nesten gråt i halsen av å lese.
Madrid, en av de flotteste byer i hele Europa, ja det er nå min mening :-))) ønsker meg stadig tilbake dit.
God fredag til deg Ståle. Her er fridag og jeg bare må forsøke tenke litt jul! Klem.