Ikledd det som en gang for lenge siden var stolte klær bar han seg med en verdighet som sømmer seg en statsmann. Med klart og sterkt blikk møtte han andres øyne. Rakrygget og stolt. Det er ikke sant at det er klærne som skaper mannen. Det er holdningen.
Janke 28. januar, 2011
For et fantastisk bilde, Ståle!!
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
Takk skal du ha, Janke. Jeg har begynt å snuse i noen bilder jeg tok med mitt gamle Chinon speilreflekskamera med film for over 25 år siden. Har fått scannet lysbildene og forsøkt å behandle bildene slik at de er presentable. Var i Zambia på et studiebesøk mens jeg gikk på folkehøgskole. Portrettbildene jeg har lagt ut derfra er tatt et godt stykke ut i «bushen», ved et sted som heter Senga Hill. Der var det en skole, en liten helsestasjon, et lite marked og et titalls hytter. Fascinerende besøk som jeg fortsatt husker godt. Hadde vært spennende å dra tilbake en gang. Kanskje neste år?
Simen S. 29. januar, 2011
Utrolig spesielt bilde Ståle! Trodde først det var et hdr-bilde 😉 Kjempefin stemning i bildet!
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
Takk for godord, Simen! Noe HDR-bilde er det nok ikke, nei 🙂 Tatt med mitt aller første speilreflekskamera, med Fuji diasfilm som jeg fikk til rabattert pris fra forhandleren i og med at jeg kjøpte så mange 🙂 Dette er av de bildene jeg er gladest for at jeg fikk tatt på turen til Zambia. Mange av de andre bildene ble helt på bærtur dårlige, men portrettene fra Senga Hill tåler fortsatt dagens lys, syns jeg.
Denne mannen husker jeg fortsatt godt. Fillefrans uten like, men med en stolthet og personlighet som gjorde at synet av de lurvete klærne fort ble glemt.
Anne 29. januar, 2011
Kunne bare valgt å skrive at dette var et fantastisk til portrett, men sannheten er at jeg har tenkt på det siden jeg så det i går kveld. Det er så en har lyst til å krype inn i bildet, høre denne mannens historie, for en interesse vekkes så.
Det en ser er vedighet, en ser en stolthet, en ser en selvrespekt så stor, og det oppleves faktisk veldig sterkt. Og jeg forundres, tankene vandrer, en jord, en verden, men en virkelighet så forskjellig, for hadde du plassert denne mannen på en benk hvorsomhelst i vårt land ville det blikket mest trolig vært fylt med skam, nedverdigelse, flauhet og blygsel. Rart en undres, rart hvordan enkelte bilder henger seg fast i hjernen og får tanker på gli, bevisst eller ubevisst.
Vel, jeg babler, føler jeg har litt vansker for å utrykke bare med det skrevne ord hva jeg føler, men forsøker nå Ståle, så godt jeg kan.
Fin lørdag ønskes deg, og takk så mye for at du deler, takk for at du bidrar til at mine tanker vandrer med dine bilder, ikke mange som klarer det, og jeg vokser, kjenner jeg vokser og det føles godt.
Varm klem til deg for det.
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
For en flott kommentar! Jeg blir litt småstolt når mine bilder kan bidra til ettertenksomhet. Er så enig med deg i at denne mannen bærer sine filler med stolthet. Og dine tanker om å plassere han på en benk et annet sted, for eksempel i Oslo eller Trondheim, ville gitt en helt annen holdning. Ikke mange fillefranser som bærer seg med slik rak rygg her til lands. Det er noe å tenke på, det, at vi har et samfunn som tar vare på alle, men egentlig ikke har plass til dem…
Jeg er glad du babler i vei, jeg. Det gir dagene et løft – selv de beste dager løftes ekstra av det 🙂
God helgeklem tilbake til deg!
Janke 29. januar, 2011
jeg er enig med Anne – dette bildet «satt seg».
Høres fantastisk ut med en tur til Zambia – det er så mange steder man skulle ha vært. Drømmen er 6-12 måneder fri fra jobb, og bare reise avgårde. Da skal Zambia være på listen over steder som skal besøkes. Det er lov å drømme, i mellomtiden nyter jeg bilder som de du har tatt. takk!
Ståle 30. januar, 2011 — Post Author
Velbekomme 🙂
Zambia er et fascinerende land. Forhldsvis ukjent, egentlig, men fredelig og fullt av flotte kultur- og naturopplevelser. 25 år er passert siden jeg var der sist. Men neste år drømmer jeg om en retur. Da kommer det flere bilder…