Folketomme en søndags formiddag. Ingen biler støyer over brosteinene. På Maltas nordøy, Gozo, er ukas s-dag stille. Victoria, «hovedbyen» tar vel imot besøkende på tampen av sesongen.
De tjue varme gradene mjuker opp en høststiv kropp. Brisen som smyger seg mellom de sandfargede murhusene er pur velbehag.
Stanse. Lytte til lyden av nesten ingenting. Duers vingeslag. Lett summing av en stille samtale der inne et sted. En dørklokke som ringer. Så det er også andre som de smale smugene, altså.
Detaljrike utsmykninger i to- og treetasjers bygninger. Hus med bare svake fargenyanser. Men ikke i vinduers og dørers treverk. En leik i kulører, detaljer og former gir liv til det som så lett kunne blitt monotont og kjedelig.
Planter som her og der slynger og klatrer. Oppover de bratte veggene. Finner feste der intet feste er å finne, skulle en tro. Skarpe skygger kastes over de gråsvarte brosteinegatene. Her strålende sollys, der en annen verden. Et mosaikkbilde som i neste øyeblikk forandres. Av en liten sky, en fugl som sakte kretser, en rolig slentrende kamerabærende.
Forsiktig tikker sekundene i retning av ettermiddag. Men formiddagens ro forblir i Victorias sandfargede smug.
Dagrun 21. november, 2010
Å så vakkert og behagelig temperatur ikke minst. Flott utsnitt av bygningen.
Ståle 4. desember, 2010 — Post Author
Dagrun:
Takk skal du ha, gode bloggevenn. Hyggelig med godord. Må innrømme at jeg kunne tenkt meg å bytte ut de temperaturene vi har ute nå for tiden med de jeg opplevde på Malta. Livet er lettere i i tjue pluss.
Elisabeth:
Hehe. Revurder, du. Jeg syns Malta var deilig fascinerende. En smeltedigelkultur fra hele Middelhavet + England. Deilig land å ferdes i, mye å se og fascinerende ting å oppleve. Hyggelige folk også. Det tror jeg du ville satt pris på 🙂
Anne:
Jeg venter også på at kontoen skal formere seg, men har begynt å drømme om neste reise – bort fra kulde og tunge klær. Godt å ha bilder fra klimamessig vennligere steder nå – og minnene fra besøk der 🙂
Grete:
Mange takk for vennlige ord. Velkommen hit, skal du være!
Elisabeth 21. november, 2010
Veldig inspirerende og vakker post, Ståle! Malta står på lista mi over steder jeg må reise til, men ikke helt i toppen. Ikke på forhånd, i alle fall. Nå har jeg jo lest dette (og forrige post!) og må muligens revurdere 😉
Anne 22. november, 2010
Åååå jeg kjenner jeg faktisk har lyst til å ut å reise igjen. kvitte med med både lue, skjerf og tunge sko. Gå på oppdagelsesferd på plasser en aldri før har trødd, men 🙁 bare må vel nyte dine poster til hulderkonton har formert seg litt.
Vakkert bilde du! du og du…
Grete 24. november, 2010
Så vakkert og poetisk skrevet…
Kathleen 16. desember, 2010
Ah, herlig sted. Minte meg om Venezia. Eller kanskje Barcelona.
Ståle 18. desember, 2010 — Post Author
Ja, kanskje våde Venezia og Barcelona har noe av det samme preget, Kathleen. Kanskje ikke så rart. Alle tre er jo Middelhavskulturer som brukt sine lokale byggematerialer – stein – for å skape miljøene. Det gir et særpreg som likevel har fellestrekk med kulturer og steder som naturen binder sammen.
Jeg likte veldig godt Malta. Skal nok tilbake dit 🙂