Praktfulle Praha

U Globu – The Globe
Den såkalte bokhandelen som mannen mente skulle ha et godt utvalg av engelskspråklig litteratur, viste seg å være mye mer enn bare ei sjappe som solgte bøker. En litteraturkafé som bar navnte med rette, åpenbarte seg for oss i det vi entret dørene i Janovského 14 i bydel 7.

The Globe viste seg å være et meget lite stykke fra mitt fantasiparadis. Den ene av de to avdelingene i nr. 14 inneholdt en bokhandel med et usedvanlig godt utvalg av både ny og brukt engelsk litteratur, mens andre enden var en hyggelig, meget spesiell og upretensiøs kafé med umiskjennelig intellektuell bohemstil. På veggene hang diverse mer eller mindre sære kunstverk. Møblementet kan vel best beskrives som sammenrasket funksjonelt. Og ordet «slitt» er kanskje også en god betegnelse….

Mange hadde tydeligvis veltet sine halvlitere utover disse bordene i løpet av de ti årene stedet hadde eksistert. Og menyen var særs spennende både når det gjaldt tørt og vått godt. The Globe var en herlig plett – og M skummet Night and Day i The Prague Post for å finne nye perler å oppsøke. men siden vi trivdes så udmerket mellom de gjeldende veggenes beroligende atmosfære, så vi ingen grunn til å haste videre. Vi ble derfor sittende det meste av ettermiddagen på U Globu, mens preiken gikk om både de mest og minst filosofiske emnene som tenkes kan. Virkelig behagelig!

Stedet var så spesielt at til og med dassen skilte seg ut på en spennende måte – veggene var bekledde med bokomslag fra ymse eldre paperback-utgivelser….

M og Morrison
I et hjørne av Kampa-parken fant vi en noget grafitti-overmalt murvegg. Og en seksjon av denne var tilegnet Jim Morrison. Dette traff den godeste M midt i gledesregionen. For første gang i verdenshistorien er dermed M og Morrison avbildet sammen…

Videre gikk ferden langs elvebreddpromenaden helt i utkanten av parken. En fascinerende liten og shabby utekafé lokket veldig, men denne gang motsto vi fristelsen.

Ved utgangen av Kampa-parken satt en liten dachshund midt i veien. Han hadde ikke det fjerneste behov for å rikke seg derfra, verken for å hilse på meg eller for noe som helst annet. Han var vel rett og slett tilfreds med å sitte der han satt, da. Temmelig bestemt så nå ihvertfall tassen ut til å være.