Fra Circi Massimo krysset vi over et par rimelig tungt trafikkerte ”viaer” til fortauet som fulgte murveggen langs Tiber. Første trapp førte oss ned til bredden. Noen hundre puslete ustelte meter tuslet vi langs grusveien vi der fant. Muren på høyre side ispedd mengder hardføre planter som på merkunderlig vis fant sitt rotfeste. Ugresset rådde bredden. Men Tiber var den egentlige storslagne og fascinerende ville hersker her nede.
Ved Isola Tiberina fulgte vi lyden av en saksofon opp nye trapper, over brua til den lille øya som ligger der og deler Tiber i to et lite stykke. Vi antok at det gikk an å få seg et lite måltid der. Og slik så det også ut. Helt til vi nådde fram til de mange små og store uterestaurantene som lå spredd utover lik kunstgjødsel i en åker. Stengte alle som en. En eldre fiskeluktende herremann stotret på gebrokkent engelsk at alle åpnet i halv åtte-tiden. Siden den nå bare var skarve halv sju var det lite håp om verken tørsteslukkende eller hungerstillende aktiviteter.
Tilbake over brua forvillet vi oss inn i det jødiske kvartalet, en bydel med rustbrune hus og yrende folkeliv. Restauranter serverte kosher mat delvis hentet fra kosher-slakteriene vegg-i-vegg. Alskens andre sjapper solgte et utbud av varer, men ingen av dem bød på det vi var ute etter.
Vi fulgte derfor de glattslipte brosteinene gjennom de fredelige piazzaene hvor alle generasjoner var samlet. Da gamle menn løste trolig verdens problemer slik gamle menn har gjort til alle tider, mens de gamle damer skvaldret om sitt. Ungdommene fniste, svermet og gjorde seg attråverdige for hverandre med dype blikk og nakkebrekkende krumspring. Ungene spilte ball, og en stakkar sleivsparket sin inn blant de gamle menn som selvsagt ikke lot sjansen gå fra seg til å drive gjøn med oppkomlingen. Andre mer ukjente barneleker opptok atter andre små solbrune unger som myldret rundt over det hele. Og mødrene ropte uforståelige og glatt ignorerte formaninger. Bare fedrene var fraværende.
geirsan 26. desember, 2006
Det er flere av de store reisebokforfatterne som Theroux og Bryson som har som hovedaktivitet å rusle i timesvis på nye steder og bare dra inn smaken av det lokale livet. En høyst undervurdert aktivitet i dagens heseblesende opplevelsesturisme.
Du går Theroux og Bryson vel i næringen.
Ståle 26. desember, 2006
Hjertelig takk for gode ord. Enig med du i at rundtomkringrusling er en særdeles undervurdert aktivitet. Dagliglivinnsnusing gir innblikk i andre land og kulturer som bare gode samtaler kan gjøre bedre. Og der er du på høyde med de store – iaffal i mine øyne. Ertzgaards svar på Theroux.