Solgangsbris med Afrodite

Langs Kypros’ nesten smertefullt vakre kalksteinskyst, mellom Pafos og Limassol, sier sagnet at Afrodite steg i land. Dette skal ha skjedd nær tre steinformasjoner, sammen kjent som Afrodites klippe. De hever seg fra vannet nær en strand hvor havet har finslipt utallige runde steiner.

De glatte steinene, solvarme etter en skyfri dag i november, føles myke å gå på, og er nærmest magisk tiltrekkende i all sin enkle og allsidige skjønnhet. Besøkende fra nær og fjerne saumfarer stranden etter den perfekte steinen. Da jeg satte bare føtter på stranda var et reisefølge fra Kina intenst opptatt i sitt søk.

Stranda strekker seg noen hundre meter, og så sent på året råder stillferdig fred. Hist og her har noen sjeler slått seg ned i dempet prat. Late bølgene dasker mot stranda. En skuldersenkende stemning råder.

Ettermiddagen nærmer seg kveld. en mild solgangsbris stryker mot land, rusker forsiktig håret til de som har samlet seg for å følge solas ferd mot horisonten.

En liten familie har vandret hele strandens lengde. Pjokken har løpt fram og tilbake på barns og hunders vis helt til energien plutselig var brukt opp. Nå duver han stille fram og tilbake på fars skuldre.

Det skarpe sollyset skifter fra hvitt mot gult og oransje. To har funnet veien til toppen av den største av Afrodites klipper, slik mennesker trolig alltid har gjort. Derfra er det bare horisont – og en svak kveldsdis.