Ute på den flate sandsletta står det som fortoner seg som et kransekakeslott. Et menneskeskapt fjell. En klosterkirke som mest av alt minner om en katedral eller et slott fra Disneys verden er omkranset av små og store steinhus og en snirklete vei tar utallige besøkende til topps. Det syder av stemmer fra store deler av verden. Men de glemmes likevel fort. Le Mont Saint-Michel og øyas fascinerende kirkebygg dominerer med sine spisse tårn og utallige små og store detaljer.
En tidevannsøy som mennesket først bebygde på 500-tallet. En egen kommune som knapt teller 50 sjeler.Omgitt av en kvikksand som ved høyvann skjules av Den engelske kanal mektige vannmasser. Hele fjorten meters forskjell kan det på en normal dag være mellom høy og lavvann, så det er ikke til å forundres over at dette naturlige fortet en gang i tiden var et maktens sentrum. Nå for tiden er det imidlertid turismen som regjerer sammen med tidevannet.
Og på den andre siden av Den engelske kanal, i Cornwall, står øyas tvilling St Michael Mount. En gang skal også den besøkes.
Anne 12. januar, 2012
Har du sett på maken, en drøm dette å ja Ståle!! du må slutte og friste så, blir dyrt for meg dette mann :-))))
Inga 12. januar, 2012
Ah, har du vært der også du. Har sett så mange fantastiske bilder derfra. Og dette var veldig interessant og stilig. Bra å se det fra et annet perspektiv enn det man vanligvis ser på bilder.
Ståle 14. januar, 2012 — Post Author
Jupp. Var der for noen år siden sammen med noen kollegaer fra Rogaland. Spennende sted, men litt vel fyllt av turister – selv på mot slutten av sesongen. Liker bildet selv, av de samme grunnene som deg: at det gir et annet inntrykk og stemning derfra enn så mange andre bilder. Men tenk deg denne plassen med trange smug og skummeldramatiske bygninger i høstmørkt regn. Ideelt for å leike seg med skygger og vinkler 🙂
Anne- Marit Isene Hals 12. januar, 2012
Ja, der e veldig flott:) Har vore der nokre gonger 🙂
Ståle 14. januar, 2012 — Post Author
Så artig da! Jeg var der bare noen timer og kunne tenkt meg en tur tilbake på en grå og trist og dramatisk tid av året når gatene er tomme og de dystre stemningene lettere kan manes fram med kameraet. For det er jo et sted som så absolutt er tilrettelagt for. Og det er jo utrolig mye morsommere å knipse 😀
Geir 12. januar, 2012
Teknisk sett… ;). Neida, dette var et veldig spennende bilde som jeg måtte se på mange ganger, først og fremst pga de forskjellige lagene bildet består av og de kontrasterende linjene. Jeg tror hvertfall det er grunnen, men uansett grunn så likte jeg det;)
Ståle 14. januar, 2012 — Post Author
Nei teknisk sett er ikke dette mye å skryte av brodern. Men det skyldes i stoooooor grad at bildet er tatt med det gamle Nikon-kompaktkamerate jeg hadde. Utrolig at det ble såpass som det ble, sånn sett 🙂
Men det viktigste er vel faktisk at du likte det – og at jeg også liker det. Syns det fanger en litt annen stemning fra stedet enn det alle turistreklameaktige bilder gir. Og det eneste av mine bilder fra besøket dit som har tålt tidens tann. Ikke verst bare det…
Ingeborg Nygjerd 13. januar, 2012
Har vore der ilag med Anne-Marit og co. Var verkeleg ei oppleving. Klem til deg. 🙂
Ståle 14. januar, 2012 — Post Author
Klem tilbake. Moro for meg å reise i deres fotspor. Det er ikke så ofte jeg har hatt anledning til det 🙂
viola 14. januar, 2012
Veldig spesielt, som i et eventyrland dette! 🙂 Og jeg lurer på om det er refleksjon der nede.. ser og ser.. :))
Ståle 14. januar, 2012 — Post Author
Hei Viola. Jo da, det er skyggen av kirken som kryper utover sandsletta der nede. Bygget er dundrende vakkert slik den står, men jeg tok da så mange bilder av den i tradisjonell tapning. Dette var det eneste bildet som hadde et snev av originalitet. Og dermed ble det dette jeg valgte for fotobloggeri 🙂