Kapalı Çarşı, Istanbuls «Grand Bazaar» er en symfoni av farger og sanseinntrykk. Et sted å gå seg bort i. Et sted av yrende liv. Av pruting, latter, vennlig krangel og en overflod av alle tenkelige varer – og noen utenkelige. Det du ikke kan kjøpe her er ikke verd å kjøpe. Dette er et sted hvor en trøtt nordbo våkner til liv, hvor pulsen slår et par hakk fortere i pur livsnytelse. Et sted det neppe noensinne er mulig å bli ferdig med. Et gledens sted.
Simen S. 27. mars, 2011
Jøss! Den butikken ser ut som en utfordring å gå i! Og der var det noe for enhver smak! Flott løsning av ukens tema!
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
Hehe. Dette var bare en av ca 4000 butikker i en overveldende basar, så hvis denne ene var en utfordring for deg, Simen, bør du ikke ta turen 🙂
Selv rusla jeg i rolig tempo i 2-3 timer, men rakk bare over en liten del av det hele. Grand Bazaar er grunn god nok i seg selv til å returnere til Istanbul. Men det er aldeles ikke den eneste grunnen. Kanskje tidlig neste høst, kunne vært en idé, en tid på året da været er noe snillere enn det var forrige helg. Det vil jo, i det minste, gi et mer helhetlig inntrykk av denne vakre byen.
Line 27. mars, 2011
Spennende! Ser ut som det er et sted jeg burde reise til 😉 Sikkert et mekka for shoppingglade kvinnfolk!
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
😀 Tror det er et mekka for alle, jeg, alle som er glade i liv og farger og inntrykk og opplevelser. Og kanskje særlig for kameraslepende mennesker som liker å fange inntrykk.
men, jo da, helt klart også et drømmested for shoppingglade. Vil imidlertid anbefale at du «lader» kreditt- eller bankkortene skikkelig i forkant av besøket…
Naturglede 27. mars, 2011
Nydelige lykter da, som fikk fram glede i meg! Flott sted, som jeg aldri har vært. Takk for hyggelig hilsen inne på min blogg. 🙂
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
Takk for det, Naturglede. Jeg ble også veldig fascinert av lyktene. Nesten litt sur på meg selv for at jeg bare knipset dem og ikke kjøpte noen av dem. Men hvor skulle jeg begynne? Og enda viktigere: når skulle jeg slutte? Det var et vell av farger og inntrykk, så jeg er egentlig stolt over at jeg ikke svei bankkortet mer enn det jeg gjorde…
Janke 27. mars, 2011
Flott bilde! Angrer litt på at jeg ikke kjøpte med meg en av disse lampene, de er vakre!
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
Enig med du, Janke. Jeg burde også ha tatt med meg en – eller et knippe. De gir så vakker en stemning.
Anne 27. mars, 2011
Ja, dette er en glede. Vandre på oppdagelsesferd i andre kulturer, nyskjærrig på let etter minner og inntrykk. Sikker på at du har hatt en helt fantastisk tur Ståle og jeg gleder meg stort til å se og høre flere av dine opplevelser etterhvert.
Bildet var fargesterkt, men allikevel lekkert og varmende godt å se på. Supert til ukas bidrag.
Varm klem til deg, kjekt å komme hjem til vinteren igjen, he he
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
Nei, vinterreturen var ingen glede. Får mest lyst til å grave meg ned under dyna for å avvente våren der. Tror jeg vil bli bjørn i mitt neste liv…
Men, som en god trøst, så varmer minnene fra Istanbulturen godt. Og det til tross for at det ikke akkurat var sommerlige temperaturer der heller. Men dagene var så fulle av opplevelser og inntrykk at jeg nok kommer til å bearbeide dem enda en stund 🙂
Glad du likte bidraget mitt. For meg henger farger og glede uløselig sammen. Bare tenk på den gleden som våren bringer når glimt av farge for første gang stikker opp av den hvite snøen i svart/hvit-land…
Yngve Thoresen 27. mars, 2011
Kultur og glede går hånd i hånd. Stort sett. Flott bilde og løsning, Ståle.
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
Ja, det er sant. Og stort sett er vel riktige ord å bruke også. Men det å vandre i Istanbuls basarer var utelukkende en utsøkt glede. Mye mindre masete enn jeg hadde sett for meg, og minst like farge- og opplevelsesrikt som jeg hadde drømt om 🙂
Line Storlid 28. mars, 2011
Fargeglede, kulturglede, eksotisk glede, interiørglede og Lineglede fikk du jammen fram og. Så her er det bare å si gratulerere med vel Uttført gledesopprag;-)
En gledes klem får du og, for jeg ble så glad av alle gledene her 😉
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
Hehe. Har inntrykk av at du er lett å glede, Line. Mange gleder du sugde ut av dette bildet, da. Selv tenkte jeg egentlig bare på tre: fargeglede, reiseglede og gleden over å oppleve en ny kultur. Men fotoglede bør kanskje også nevnes? For dette var et eldorado for fotofomlere som meg 🙂
LykkeYade 28. mars, 2011
Spennende glede fra fjærne strøk…og en lysampel sprer også glede når lys tennes i den;-) Flott bidrag på glede.
Gla klem til deg:-)
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
Takker og bukker, både for godord og klem 🙂
Lysampler, ihvertfall de med slike fargespill som disse, er i seg selv en kilde til glede. I det minste hos meg. I vandringene i Grand Bazaar, ble jeg gang på gang trukket mot de små sjappene som selger slike små lykter. Tror det er barnet i meg som tiltrekkes av de fargesterke små lanpenes lys og bevegelser.
Geir 29. mars, 2011
Hvis djevelen er i detaljene (The Devil’s in the details) så må det være noe guddommelig over helheten. Jeg sikler over å kunne boltre meg (med kameraet) på en sånn plass som det der. Nydelig!
Ståle 29. mars, 2011 — Post Author
En gang må vi få til en felles kameraboltring på et sted som dette. Så kan vi la både djevelen og guddommen få fritt spillerom 😉
Artig at du likte bildet, brdern. Har hentet motivasjon fra dine bilder fra enda fjernere himmelstrøk. Hadde faktisk «åssen ville Geir sett dette» i bakhodet på basarvandringene forrige mandag…