I en landsby nær Senga Hill, et godt stykke unna nærmeste by, bor en flott, men slitt gammel kvinne. Furet værbitt, men med et varmt hode og alvorlig blikk. Sterk personlighet med tydelige spor av et hardt levd liv.
Dit - i bilder og ord
© 2026 Bildereisen
Theme by Anders Norén
Geir 25. januar, 2011
Nydelig ansikt.
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
Enig i det 😉
Framed and Shot 25. januar, 2011
Og nettopp spor av liv er vel det som gjør portretter spennende (og er i tillegg en god trøst for oss selv etter hvert som årene går 😉 ) Portrett uten direkte blikk/øyekontakt er krevende – dette fanger definitivt interessen og gjør at vi lurer på historien bak ansiktet!
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
Ja, jeg lurer også på historien bak de mange rynkene og de mange årene som har satt seg fast i det flotte ansiktet. Mennesker med spor av sitt liv i ansiktet er utrolig mer interessante enn glatte tryner av typen Barry Manilow, som ser gamle ut, men uten at livets spor har fått bli med. Mange år siden jeg tok bildet, og portretter har jeg blitt dårligere på. Denne serien jeg holder på å legge ut, fra Senga Hill i Zambia, kan kanskje tennegnisten igjen?
Anne 25. januar, 2011
Et bilde en kan se på og se på og se på uten aldri å gå helt lei, på let etter en følelse, en følelse av ett eller annet om du forstår litt hva jeg mener…
Men på en annen siden småler jeg litt også i kveld, du får bare tilgi meg, for sønnen på 17 kom i dag og undret på om han ikke kunne få ta litt sol…, ja fordi han mente han var like blek som snøen ute, vel… sov om natta og ut i frisk luft var nå mitt råd, men der ser en hvor forskjellig vi er her i verden, men allikevel så like når alt kommer til alt.
Trøstes min, nå følte jeg jeg var dårlig til å forklare her, men håper du ikke ble helt forvirra.
Varm klem til deg Ståle
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
Hehe. Ikke alltid like lett å få stokka ordene og tankene. Herlig kommentar med mye liv i. Tror et portrett av deg også kunneblitt kalt «Portrett av levd liv» 😉
Jeg er velig glad i dette bildet. Det har noen tekniske skavanker, men det gjør liksom ikke noe. Personligheten til kvinnen veier opp for det, syns jeg. Dessuten har vi (les: jeg) kanskje blitt for kresen på det tekniske. Det som før var en akseptabel skarphet er nå en helt uakseptabel uskarphet. Bildet er tatt med mitt aller første speilreflekskamera med film for over 25 år siden. Og den gang da var det et bilde jeg var veldig godt fornøyd med.
Yngve Thoresen 26. januar, 2011
Flott bilde!
Jeg syntes ansiktet var litt vel mørkt og uten detaljer, men så viste det seg egentlig bare å være skjermen jeg sitter på som er veldig mørk avhengig av vinkelen jeg ser på den. Bildet var fint det! 🙂
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
Ja, jeg tror dette bildet krever en litt lys skjerm. Den flotte damen hadde et veldig mørkt ansikt, og jeg syns det ville blitt feil å «lyse det opp» i Lightroom. Bra du fant ut at du kunne snu litt på skjermen 🙂
Takk for hyggelig kommentar!
Simen S. 26. januar, 2011
Sterke flotte farger her Ståle! Synes det var spennende at øynene og området rundt var mørkt! 😉
Ståle 29. januar, 2011 — Post Author
Dette er et av mine favorittportretter fra besøket til Senga Hill utenfor Kasama i Zambia for over 25 år siden (du som tida går…). Denne flotte kvinnen hadde en utstrålig og et vesen som jeg falt for – og for et ansikt! Ikke vet jeg hvorfor, men hun hadde markeringer over hele huden, og øynene så litt ut som var de sunket inn i mørke øyehuler. Dype, levende, og både triste og glade på samme tid. Takk for flott kommentar, Simen!