Den svinger der St. Elmos murer ble bygget for å holde fiendene ute, borte fra det lille øyriket noen skarve mil øst for Sicilia. Triq il-Fontana, den asfalterte veien som snirkler seg langs Vallettas klippebratte kyst. Helt ytterst, hvor fortene glir over i hverandre, skifter den et eller annet ubestemt sted navn til Triq il-Mediterran før den snor seg tilbake til sentrum og ut av Maltas hovedstad.
Et vakkert og sandsteinsbrunt sted, lett punktert av grønne benker og løv fra alléen av trær som smyger seg mellom autovernet og de bratte fortmurene. Ikke rart dette er stamvei for hestekjerrene fylte av rødbrente turister. Vallettas kyststamvei er kanskje kortere enn vår nordlige, men den har da så visst sitt særpreg i behold.
Anne 21. januar, 2011
Yes yes yes Ståle, dette ble bra, bloggen og det meste!! å så glad jeg ble over at det ikke ble de store forandringene, men helt klart, bildene er større og det fortjente dem gitt 🙂
Har nå surfa litt rundt for å orientere med litt om x/52, og hiver meg vel på den gria ja om jeg har fantasi nok, he he, nå du spør så har neimenn ikke jeg hjerte til å overse kan du forstå.
Varm klem til deg.