Valgets kvaler

I hver en avkrok vises det at tiden snart er inne. For å bestemme seg for hva en mener om det ene og det hint og det andre og det hu. De grønne og de blå og de røde og de andre argumenterer og krangler og kiver og gjør seg lekre for enhver som passerer.

Men ikke for han derre norrmannen med den lille taxen. Han har jo ändå inte rösträtt. Og godt er nå det, syns han selv. For hva vet vel han om hva han skulle valgt i dette nabolandet som en stakket stund står lettere på hodet?

De grønne sier jo ja til alt, tydeligvis. Men de røde er kanskje enda verre med sitt nei til det samme. Og de sier de skal samarbeide! Åssen skal nå det gå? De blå mener ingenting, ser det ut til. Vente og se, kanskje? For det kan jo hende at en i morra helst hadde sett at en mente noe annet enn det en i dag mener at en burde mene. Mener de, kanskje?

De blåbrungrumsede, lettere spyfargede, fører det heldigvis ingen port til. Men de sniker seg fram og opp, de også. Gjør seg på sitt vis bemerkede og delikate. Og noen syns de er så lekre, så. Og norrmannen med den lille taxen er jo enig i at brunt kan være en fin farge. På gamle stabbur…

Det er valg i Sverige. I natt vet vi hvem som skal styre over de tre kronene de neste årene. Og valgkampen ga ekstra kulør til besøket på den andre siden av kjølen.