Noen få skritt ut av den fjellskjulte Gare de Monaco stuper det lille landet utfor bratte skrenter, og havna hvor million- og ardærers luksusleketøy skvalper i en lun havn. Port Hercule rommer båter verd mer enn det hele nasjoner har å rutte med gjennom et år – eller ti. Her dupper det yachter av en slik dimensjon at ordet «størrelse» blir for smått. Og bakpå henger mindre, mer «normale» yachter og agerer livbåter.
Men i høyden er det ingen båter. Det tettbebybgde landet har knapt plass til veier, skulle en tro. Bare de aller bratteste skrentene er ubebygde, men det er vel bare et spørsmål om tid. For penger kan det vel neppe være et spørsmål om her…
Besøkende kan enten kaste seg utfor med fallskjerm, traversere underjordiske trapper eller snirkle seg nedover – eller oppover – langs Boulevard Rainier III, oppkalt etter den da nylig avdøde regenten. Nå hadde en yngre, og hakket enda mer bortskjemt, generasjon tatt over – eller rettere sagt fått – makten i en av verdens stater. Et land som lever på storebror Frankrikes nåde – bare så lenge en med utovertiss kan overta kronen, tronen og hele kostebinderiet. Her hjelper det ikke med innovertiss, må vite.
Uansett innover- eller utover, her hjelper akkurat det ikke på det lette regnet som drysser over fastboende og besøkende denne dagen. For eksempel en besøkende uten paraply. Som er overlykkelig for at det som daler ned fra oven holder behagelig temperatur. 20 graders duskregn er ikke noe som evner å irritere. Mer noe å glede seg over. Så i klaskblaute tøysko følges regentens gate ned til havna og de kostbare baljene som duver i lette bølger.
Dagrun 18. april, 2010
Har du dratt langt opp i høyden bak palassene her da? Så tøft et utsnitt også skriver du veldig godt!
Det er noen utrolige gater der ja. Ingen tvil derom, men du så fantastisk å kjøre i fjellene vestover. Der er det fint der.
.-= Dagrun´s last blog ..Snow – macro =-.
Ståle 20. april, 2010 — Post Author
Dagrun:
Ja, dette er et godt stykke unna palassene, men det er ikke akkurat mulig å dra så «langt» i Monaco før du plutselig ikke lenger er der… 🙂
Takk for godord om bilde og skribling. Lenge siden jeg har reiseskrevet nå. Skal prøve å finne tilbake til minnene fra reisene framover, tenkte jeg.
Har vært i Monaco to ganger, og begge gangene tok jeg tog. Har altså ikke kommet eller reist derfra ved å kjøre i fjellene. Men en gang, når jeg blir stor gutt…
Brodern:
😀 Surpotte på tur. Tror jeg også har slike dager. Men på mine reiser er det stort sett bare meg selv det går utover 😀
Jeg opplevde Monaco som både vakker og vanvittig trangbygd. Rene maurtua. Ikke sikker på at jeg bare syns det er vakkert, men veldig særegent. Og de sentrale deler av byen/landet er bare usigelig vakkert. Det er oppe i skråningene hhvor betong møter betong møter betong møter betong at jeg ikke nødvendigvis fallt i staver. Men å rusle langs strandpromenadene og i smale gater i de gamle delene av bylandet… Aaaahhhh 🙂
Bridgehill:
Takk for det. Artig at du likte bildet. Det viser vel at det ikke nødvendigvis er kameraet det kommer an på 🙂 Et utgammalt Nikon pocketkamera av forholdsvis beskjeden kapasitet. Mitt første digitale kamera som erstattet et håpløst APS-kamera. Men det dugde til å fange minner med 🙂
Anne:
Firtitre år ung. Mye mindre moden enn meg, da. Et helt år faktisk ;-(
Har vært i Monaco to ganger. en totalt mislykket og en vellykket. Førsteturen snakker vi ikke mere om. Den andre på vei hjem langs kronglete jernbanestrekninger fra Slovenia og Italia. Regnet drysset fukt over meg nesten hele dagen, men det var så deilig et regn at jeg bare nød besøket. Og fikk med meg så mye på en enkelt dag. Men det er nok et sted vel verd flere besøk. For å oppdage de små særegenhetene. Kansjke en gang uten å gå på meg hypersåre bein også…?
Rune:
Ja, det er litt underlig hvor intenst skeivt godene er fordelt på denne kloden. Vanvittig rikdom i enkelte land eller kretser og avsindig fattigdom annetsteds. Syns faktisk besøk til land som Monaco forsterker dette inntrykket. Det finns knapt noe som virker fattig der, men tanken på at den gjerne ikke er mer enn en liten togtur unna – eller et hopp over Middelhavet – er aldri langt unna. Ihvertfall for meg.
Geir 18. april, 2010
Jeg husker Monaco som et usannsynlig vakkert sted og Monte Carlo som en by jeg ikke klarte å nyte på tross av sin skjønnhet fordi det var akkurat dén dagen på turen da jeg var pottesur. Jeg har en sånn dag på hver tur.
Men altså: På tross av potta – usigelig vakkert.
.-= Geir´s last blog ..Borneo Trails =-.
Bridgehill 18. april, 2010
Artig utsnitt fra et sted jeg ikke har vært (bare i nærheten). Betimelige betrakninger.
.-= Bridgehill´s last blog ..Min andedam =-.
Anne 18. april, 2010
Utrolig stilig bilde Ståle, og det viser så godt hvor bratt det virkelig er på de trakter. Ikke akkurat for de med en funksjons hemming desverre, men en opplevelse for oss turister, å ja… her går man aldri tom for ting å betrakte du.
Har selv vært der en 3-4 ganger og en oppdager stadig nye ting… he he, å sist du, la jeg merke til alle hjertestartere rundt om, pinadø nesten i hver en eneste `brattbakke`jo, og lagt fler enn Helse-Midt Norge tilsammen tenker jeg. Husker ennå vi sloss for starter nr 2 til sykehuset vårt jeg gitt, og ja, nå høres det da ut som om en nesten er 100 år, men `bare`43 sjø…
Ha en topp ukestart kjære du.
.-= Anne´s last blog ..Søndagstur =-.
Anne 19. april, 2010
Må nesten le, for jeg var vel mer på dine trakter i går, Gaulosen du vet 🙂
.-= Anne´s last blog ..Søndagstur =-.
Rune 19. april, 2010
Flott utsnitt som får fram de fleste sider av en plass som dette, utrolig å se hvordan det er bygget… tenk at en av de båtene der nede kunne gitt oss mange årslønner 🙂 Fint skrevet som alltid Ståle!
.-= Rune´s last blog ..Ingen kjenner dagen =-.
Morten Pedersen 20. april, 2010
Det må jo være flott å få oppleve denne byen og se på alle de flotte bygningene.
.-= Morten Pedersen´s last blog ..Working Class Hero. =-.
Ståle 20. april, 2010 — Post Author
Ja, det skal være visst. Jeg nyter å besøke ulike land, og Monaco var et land med et veldig særpreg. Flotte bygninger en masse og stor variasjon. Tar neppe mye feil hvis jeg tipper at jeg en gang tar turen tilbake 🙂
nefertitis samlinger 20. april, 2010
Ja, det var ikke nødvendig å lese teksten for å forstå hvor dette bildet var tatt. Utrolig fascinerende å se hvordan de utnytter plassen.
Selv har jeg vært i Monte Carlo bare en gang, for flere år siden. Vi hadde bare en liten stopp der før vi tok toget videre til Alassio, Italia.
Det var stort sett ungenes ønsker og behov som ble tilfredsstilt den gangen, så det er ikke umulig at jeg må tilbake 🙂
.-= nefertitis samlinger´s last blog ..ABC i ord og bilder: A =-.
Ståle 21. april, 2010 — Post Author
Nefertiti:
Nei, det er vel ikke så alt for mange såpass «tettbygde strøk» i Europa 🙂 Ihvertfall ikke som jeg har sett…
Opplevde Monaco som en fascinerende liten «lekegrind». Vakker og litt på siden av verden. Kanskje nettopp derfor så fascinerende? Jeg skal tilbake en gang. Med bedre tid, om enn ikke eksttremt mye tid. Det er vel begrensa hvor mye jeg kan få ut av et land som bare er et par kvadratkilometer stort 🙂 Men mer enn jeg har fått med meg, det er iaffal sikkert.
Vaarloek:
Hehe. Akkurat den assosiasjonen har jeg aldri fått. Men når du nevner det 🙂 Kanskje det er her han derre Escher har fått inspirasjonen?
vaarloek 21. april, 2010
fantastisk! minner meg om de spaca bildene der perspektivet er heeelt feil men det likevel … går opp. Escher het han vel.
.-= vaarloek´s last blog ..jeg og mine overnaturlige krefter =-.