Bildereisen

Dit - i bilder og ord

I Ulysses’ fotspor

Rolige ruslende dager i den irske hovedstaden, en storby med særpreg og ro. Brosteinsgater og elvepromenader langs Liffey. De mange broene som krysser denne beskjedne og vakre elva som bidrar til å gi stemning og sjarm til byen.

James Joyce, forfatteren som hadde vondt for å fatte seg i korthet. Ihvertfall i hovedverket Ulysses. En bok som, i min tapning, nærmer seg 1000 sider. Om en eneste helt vanlig dag i Leopold Blooms liv. Nærmere bestemt 16. juni 1904.

Mine egne vandringer gatelangs tok til drøye 91 år senere – etter at forsøket på å komme seg gjennom Joyce sin klassiker hadde strandet. For lang, for monoton og for spesielt et språk gjorde at mesterverket havnet tilbake i hylla etter 16 siders lesning.

Godt da at Dublin, ved bruk av forseggjorte plaketter med sitater fra boka, har lagt til rette for at også uvitende kan rusle i den imaginære hovedpersonens fotspor, slik han selv på overført vis vandret i fotsporene til Homers Odyssevs. For gatene, smugene, broene i elvebyen er så absolutt vel verd å bli kjent med. Og Ulysses er en like god rød tråd for vandringene som en hvilken som helst annen.

Besøket i Dublin skjedde få måneder etter at Norge hadde hentet hjem sin andre seier i Melodi Grand Prix, en hendelse som ikke hadde gått irene hus forbi – siden Norge hadde brutt deres egen seiersrekke. Rølpete fotballtilhengere jublet i gatene etter at et eller annet lag hadde vunnet en eller annen kamp. Noen av dem slang sine armer rundt mine skuldre og skrålte «Nocturne» i mine ører. Skjærende falskt og fullt av liv og glede. Selv en fotballuinteressert ung mann fra Norge ble smittet av det gode humøret. Heldigvis var ikke sangteksten overdrevent lang eller komplisert, så selv godt påseilede kunne få med seg alle ordene.

Men det var neppe denne versjonen Rolf Løvland hadde hørt for sitt indre øre da han komponerte den vare melodien…

Next Post

Previous Post

17 Comments

  1. Framed and Shot 25. oktober, 2008

    Nok en fantastisk flott liten skildring ! Du burde samle dem til en bok – en annerledes reisebok!!
    Har aldri vært i Dublin – snakket om det da vi bodde i Skottland men det ble ikke…. Det er flott med byer som tilrettlegger for egne gåturer, vi var nettopp i Boston og det hadde de det samme. Det er en fin måte å oppleve kultur/historie på -i eget tempo men med kunnskap presentert underveis!

  2. Geir 25. oktober, 2008

    He he. Morro. Utrolig å lese henvisninger til fotball på denne siden. Det sier en del.
    Går ut fra at Ulysses er et stykke unna Drageløperen i lesbarhet?

    Geirs siste bloggpost..CS4 eller Elements?

  3. Ståle 26. oktober, 2008 — Post Author

    Framed and Shot:
    Hjertelig! Syns det er så artig at noen liker disse småpludrende skribleriene mine 🙂
    Forøvrig syns jeg at dere burde ta turen til Dublin. Jeg har bare vært der en gang, men jeg har veldig lyst til å returnere for lengre tid. Og gjerne ta med meg mere av den grønne øya.

    Brodern:
    Ja, så har du lest noe fotballaktig hos meg også. Ikke forvent at det blir noen vane! 😀
    Ulysses og Drageløperen er fra to ulike univers rent litterært. Ihvertfall hvis jeg husker rett. Sikkert en god bok, Ulysses, men det spørs vel om jeg fortsetter til side 17 noen gang…

  4. Ivar 26. oktober, 2008

    Nok en kjempeflott resieskildring fra deg, du fortsetter å imponere når det gjelder disse skildringene dine. Du skriver på en måte som fenger meg som leser… Framed and Shot har ett godt forslag, du skulle samle dem i en bok… helt sikkert en god del mer lettlest enn ulysses er 😉 Selv om jeg ikke har engang prøvd å lese den 🙂

    Ivars siste bloggpost..Its all about the legs… (en)

  5. Tor Amundsen 26. oktober, 2008

    Jeg må si meg enig med de andre. Disse reiseskildringene dine er små perler som burde vært samlet mellom permer.
    Rolv Løvland kunne hatt godt av å høre den rufsete versjonen, tror jeg. Det er ikke alltid pent og vakkert er det samme 🙂

    Tor Amundsens siste bloggpost..I enden av regnbuen……

  6. Ståle 26. oktober, 2008 — Post Author

    Ivar:
    Hva skal jeg si. Blir veldig glad for å få slike tilbakemeldinger på tankespinn og minner fra mine viderverdigheter uttaskjærs. Godt å høre at det jeg skribler er lesverdig. Vi får se om noe forlag noen gang syns det er verd å bruke trykksverte på…

    Tor:
    En varm takk til deg også. Godt å formidle det andre opplever som perler. En beskrivelse som er mer enn jeg kunne tørre å håpe på. Vet du om noe forlag som kunne tenkt seg å samle små reisedrypp? Hvis ikke får det vel bare bli noen flere glimt på denne bloggen 😉
    Enig i at Nocturne nok kan være noe mye sukkerspinn, men en søt liten tone er det jo. Grei nok i veldig små doser…

  7. vibeke 26. oktober, 2008

    Dårlig samvittighet – men livet er for kort til å lese dårlige bøker 🙂
    Du kom lengre i Ulysses enn meg, mye mye lengre. Og så har du kommet deg til Dublin, og dit bør man jo dra.
    Din kommende reisebok blir nok mye bedre enn James sin vandring gatelangs.
    Og så liker jeg deg så godt fordi du helt greit bare sier at du er fotballuinterissert. Endelig en som tør å si det.

  8. Geir 26. oktober, 2008

    Og så liker jeg deg så godt fordi du helt greit bare sier at du er fotballuinterissert. Endelig en som tør å si det.

    ?? Fyren klarer jo ikke å la være å si det. Det er bare her på bloggen at han har klart å unngå det, helt fram til nå… Måtte det være et forbipasserende fenomen… 😛

    Dere har begge kommet lenger enn meg. Jeg klarte de to første avsnittene før jeg skjønte at jeg og James Joyce bare ville ha et kort møte, forøvrig samme opplevelse som jeg hadde med Viriginia Wolf og Mrs Galloway

    Geirs siste bloggpost..CS4 eller Elements?

  9. Ståle 26. oktober, 2008 — Post Author

    Vibeke:
    Helt enig i at livet er for dårlig til å lese dårlige bøker. Ihvertfall dårlige bøker som er alt for lange. Men de som vet hva de snakker om sier jo at dette er ei god bok, så da må en stakkar prøve seg. Mangler jo bare vel 975 sider…
    Hintene om bokprosjekt begynner å bli mange etter hvert. Hmmmm 😀
    Forøvrig syns jeg fotball er ufattelig oppskrytt. Derfor er det veldig sjelden tema i mine skriblerier. Brodern og de andre hannkjønnene i familien er mer enn nok fotball- og idrettsinteressert, så jeg kan med god samvittighet ignorere feltet 🙂

    Brodern:
    Bare misunnelig, er du 🙂 Når det er sagt, så har også du kommet deg litt de senere årene. Godt det for oss som ikke er avhengige av å se 22 mannfolk krangle om en ball. La dem få hver sin, sier nå jeg.
    Ellers er det jo overraskende at jeg ikke kjenner noen som har kommet lenger i Ulysses enn meg 🙂 Mme Wolf er jeg nok hakket uenig med deg om. Ikke det at jeg har lest Mrs Galloway, men annet av damen har vært lesverdig…

  10. Geir 26. oktober, 2008

    Du er altså uenig i at jeg hadde denne erfaringen med Mirs Galloway? Interessant 😛

    Geirs siste bloggpost..CS4 eller Elements?

  11. Ståle 26. oktober, 2008 — Post Author

    Ja, for du likte den boka. Det er jeg brennsikker på. Bare vent og se. Om et par uker kommer du til å innrømme det. Etter at Grøftekanten har sagt at du likte boka… 🙂

  12. Geir 26. oktober, 2008

    Okei, okei! Jeg likte boka. Eller kansje det var filmen? Grøftekanten: Ikke bli sint på meg!

    Geirs siste bloggpost..CS4 eller Elements?

  13. Ståle 26. oktober, 2008 — Post Author

    😀 😀 😀

  14. vibeke 26. oktober, 2008

    Ståle og Geir – sitter dere langt fra hverandre?
    Virginina er tungsindig. Alt for tungsindig.
    Når det gjelder fotball (jeg har en viss idé om at vi begynner å komme oss langt ut på viddene i forhold til bloggposten….), er det greit i små doser. F.eks et mål. Og målene kommer jo ikke akkurat dundrende inn på fotballbanen da. 90 min uten mål er dørgende kjedelig. Kanskje du skal lage en fotballpost, Ståle.
    Tilbake til Dublin: Hva er de plakettene laget av?

  15. Ståle 26. oktober, 2008 — Post Author

    Vibeke:
    Vi sitter kjempelangt fra hverandre. Opp til flere kilometer 🙂
    Vidder er fine greier, skal jeg si deg. Kan en bloggpost bidra til viddevandring, er jeg tilfreds 😉
    Men altså, Dublin. Så vidt jeg husker, og jeg har jo blitt en mye eldre mann siden jeg så de plakettene, var de laget av noe så prosaisk som messing. Men de funka for meg. Den jeg har tatt bilde av var festet til en av Dublins største broer, som du kan lese av teksten, heter den O’Connel Bridge. Grei nok bro, men Dublin har så absolutt finere eksemplarer å by på etter min smak.
    Har du forøvrig forslag til alternative vidder vi kan rote oss ut på?

  16. vibeke 26. oktober, 2008

    Tja……..Vidder – jeg kan gjerne si min ærlige og oppriktige mening om hun der felespillende dama til Rolf Løvland. Kan også si noe om Løvland, men da kommer jeg nok så langt ut på viddene at jeg må bruke GPS for å komme meg tilbake igjen. Forøvrig kan jeg si at det sitatet ditt om at vidder er fine greier, nettopp er havnet i en av mine nye sider på min nye blogg. Viddevandring kan man godt bedrive når man kommenterer bloggposter. Man kommer seg alltids tilbake. Særlig når man bruker humor 🙂

  17. Ståle 26. oktober, 2008 — Post Author

    Jeg senser en viss, om ikke fiendtlighet, så ihvertfall motvilje mot både felegnikkende blondine og blond sørlending her… 😉 Gjø’kke meg no. De er ingen favoritter i min verden, selv om jeg faktisk kan være tilbøyelig til å nynne med på Nocturne…
    Forøvrig er det stort å bli sitert av deg, enten det er på gammel Spindellett eller på ny 😀

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2025 Bildereisen

Theme by Anders Norén