Soukhvandring i Tunismedinaen

Fra gårsdagens bilde hentet fra en tur til Malcesine i de italienske alpene, tar vi i dag turen over Middelhavet til Tunisia.

En kveldsvandring i soukhene i Tunis’ medina er en symfoni i farger, lyder og lukter. Uvante og eksotiske for trauste nordboere.

Hele fargeskalaen er representert. Lys, ståk, mas og fascinerende. For hvert tiende skritt fallbyr minst fem selgere sine varer. ”Special price for you.” ”Where you from?” ”Just look. No buy.” ”Cheap price.” ”Original Tunis.” ”Artist make this.” Og en mengde andre spørsmål og talemåter som fungerte utmerket som åte for å lure bleike eller solbrente turister innom de hundrevis av til randen overfylte småsjapper. Men alltid bare av et enkelt slag.

I andre deler av medinaen erstattes turistifiserte soukher av et slag som selger den slags menigmann trenger. Fisk, krydder, såper og andre rengjøringsmidler, hverdagsklær, kjøtt og alskens totalt ukjente produkter. Solgt for urimelig lite penger i forhold til nabosjappene noen kvartaler unna. Luktene, lydene og stemningen i disse smugene har en helt annen intensitet og karakter. Store sekker eksotisk krydder fyller luften med ukjente dufter. Fersk fisk i alskens former og farger ligger ”opplainet” klar til innpakning og tilberedning. Rødt, gult, blått, grønt, grått, hvit, rosa, oransje og tusener av andre farger og nyanser. Rått nyslaktet kjøtt angriper øyne og nese. Uvant å så tydelig se hva kjøttmaten opprinnelig har vært. Høner med alt unntatt fjærbekledning og hode. Stor- og småfe flådd og lett gjenkjennelig, med ”daue aue” pent danderte på slakternes disk. Blodstanken blander seg med krydderduftene, luktene fra kjente og ukjente frukter og grønnsaker og svetten fra de mange hundre som sakte finner sin vei ned- og oppover de trange smugene og gatene.