Gjennom nesten umulig trange smug snor de seg, Lisboas gule stoltheter. Trikkene som bidrar til å skape slik en sjarmerende stemning i byen ved Rio Tejo. Ettermiddagslyset maler byen i tilnærmet samme kulør som sporvognene. De har det ikke travelt, vognene som følger den parallelle sporveispaghettien som går på kryss og tvers gjennom den gamle byen. Men så er da ikke Portugals hovedstad en by som syder og koker av hastverk. Folk slentrer og stopper opp for en prat, et lite måltid eller en læskende tår i det varme februarværet. På størrelse med Oslo, men med en småbyatmosfære. Det er lett å bli betatt av den lett forfalne, men likevel så vakre byen langt sørvest i Europa.
viola 7. januar, 2012
Lisboa er en av de byene jeg kunne tenkt meg og besøkt, og nå fikk jeg bare enda mer lys!! =)
Et utrolig godt bilde, og fine farger! 🙂
Anne 7. januar, 2012
Hel enormt fanga Ståle!!
Inga 7. januar, 2012
Nydelig bilde med akkurat rett timing. Jeg får lyst til å reise masse når jeg ser bildene dine, Ståle. Bare vent til ungene blir så store at de kan være igjen hjemme.. (evt ikke gidder dra på tur med «sjølingan»). 😉
Janicke 8. januar, 2012
Vakkert!! Jeg har ønsket meg til Lisboa lenge – og bildet ditt gjør at det frister enda mer!!
arne 9. januar, 2012
Flott bilde av trikken i den fine byen, Ståle.
Men pass på lommeboka! Jeg fikk den frastjålet enda jeg tviholdt på den i lomma hele tiden. Bortsett fra to-tre humper da jeg måtte henge i stroppen for ikke å falle. Det var nok for en proff lommetjuv, som forsvant ut av vogna få sekunder etterpå. Fantastisk timing! Jeg ropte høyt at jeg var robbet og trikkeførern stanset straks og låste alle dører. Gulvet ble sjekket i hele trikken uten resultat. De er tydeligvis vant til dette.
Utrolig nok fikk jeg lommeboka tilbake etter et par dager, kun kontantene manglet. Men det er en annen historie..