Fra murene av stolte gamle Mdina, med navn fra den tid araberne regjerte dette lille Middelhavsriket, i retning lukt vest. Med utsikt mot små hvitkalkede murhus, smale snirklende gater, nesten yppig frodig grønt og en stadion større enn hjembyen. Mosta, hjem til knappe 20 000 sjeler og et utall ville tamkatter. Mest kjent for sin katedral, med verdens tredje største fritthengende hvelv og en udetonert bombe, skjenket ovenfra av andre verdenskrigs aksemakter. Sannsynligvis like uskadeliggjort som giverne, men fortsatt hengende der oppe, som det gudsunder det ble tolket å være.
Selv vet jeg bare at utsikten mot byen og katedralen var like upåklagelig som temperaturen, denne nest siste dagen av fjorårets oktober.
Anne 5. november, 2011
Utrolig arti å se et sånn oversiktbilde, men så allikevel litt annerledes enn hva jeg hadde forventnet meg Ståle. Hadde ikke forventet at byen var så stor kankje…, men så allikevel, SKAL dit en gang, men andre planer først :-))
Helgaklem.
Rune 6. november, 2011
Hei Ståle 🙂 Lenge siden jeg har vært på besøk i bloggerland, men nå forsøker jeg å oppdatere meg litt igjen. Mye fint av bilder og kloke ord som alltid hos deg, gøy å bla bakover i arkivet ditt.
Håper alt står bra til i Trondheim.