Sentralt i Berlin, få hundre meter fra Brandenburger Tor, på et 19 000 kvadratmeter stort område, har Tyskland tatt nok et oppgjør med sin møkkbrune fortid. Denkmal für die ermordeten Juden Europas er et sted for ettertanke og stillhet. Midt i millionbyen som en gang var delt mellom Øst og Vest. Av en mur. Ikke den første. Ei heller en siste. Men den mest kjente. Eller kanske «beryktede» er et mer beskrivende ord.
Her er det satt opp 2 711 betongklosser, såkalte stelae, til minne om de millioner av jøder som brutalt ble frarøvet sine liv bare fordi de var født som den de var. Et miljø til ettertanke, ja. Men også med en ubestemmelig uro. Besøkende kan vandre mellom disse søyleblokkene, oppleve seg avskjermet fra verden utenfor, få korte glimt av andre ettertenksomt vandrende. Og under dette urovekkende, men på sit vis vakre, minnesmerket, i det de har valgt å kalle et informasjonssenter, kan du treffe noen av enkeltpersonene som ble forfulgt og systematisk myrdet, tilintetgjort. Skriftlige meldinger mellom kjære og nære. Små glimt av hverdag midt i det umenneskelige. Fra personer som kort tid senere ikke var mer. På grunn av en ondskapens kyniske ideologi. Og det oppleves så sterkt. Mye mer håndgripelig enn den uforståelige tanken om de ubestemmelige seks millionene som alle har hørt om gjennom skole og minneseremonier hvert femte år.
Minnesmerket for Europas myrdede jøder bringer historien nærmere. Ubehagelig og helt nødvendig.
Geir 17. oktober, 2011
Morsomt bilde. Jeg har tatt noe lignende, men dette var en spesiell utgave av arten.