Skulle tro det var tidlig morgen. Ikke en sjel rusler de smale grusbelagte smugene som snor seg mellom små røde hus. Gammel stil og gammel tid smyger seg inn i sjelen og gir ro en grå søndags formiddag utenfor Luleå.
Den gamle kirkebyen bærer sitt navn med stolthet og med rette. «Gammelstad». Det formelig oser kniplingsduker og gamle tanter av den vakkert velstelte trehusbebyggelsen. Spaserstokker, monokler og blondegardiner. Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett. Og onkel Blå. De skulle ha svevd forsiktig langs gatene. Nikket vennlig og stille til rakkerungene fra den gang da.
Men det gjør de selvsagt ikke. Ingen verker svever eller rusler denne sene litt-utpå-dagen. Bare en langveisfarende dvergdachs med tobeint slep. Fredelig og sakte finner de to fram langs gamle smale veier og mellom ubegripelig sjarmerende svenske «stugor».
Gammelstad, det opprinnelige Luleå, vokste fram rundt Nederluleå kyrka som ble reist på 1400-tallet. Den erverdige hvite kirken troner stolt og høyreist som det lille tettstedets naturlige midtpunkt. En vakkert og godt bevart tradisjonell svensk kirkeby med talløse små røde hus med hvite vinduer og dører. Et velfortjent medlem av Sveriges og UNESCOs verdensarvsteder. Et sted hvor historie og nåtid lever side om side. Hvor mennesker, små og store, også i dag finner seg trygge hjem. I inntil 600 år gamle hus.
Og i det de to besøkende runder et hjørne smugkikker sola fram. Det er sensommer i Gammelstads kyrkostad. En vakker tid å oppdage nye kulturskatter på.
Anne 25. september, 2010
Noe så sjarmerende og fylt av en god atmosfære skal en vel lete lenge etter 🙂 og hvem av oss glemmer vel de tre tantene og farbror Blå!!
Ståle 5. oktober, 2010 — Post Author
Anne:
Ja, det er et veldig spesielt sted å besøke. Særlig når jeg fikk en slik ro. Kan tenke meg at det er litt pes når den verste turistsesongen er der. Men stedet har en sjarm som nok tåler det også. Selv omd et ikke var her de gode tanter og den blå onkel vandret, så var det likevel det som smøg seg inn i tankene mens Daxeé og jeg ruslet gatelangd 🙂
Rune:
Ja, det skal være sant og visst. Det er et ypperlig sted å la fantasien og drømmer spinne. Et sted jeg absolutt anbefaler hvis en forviller seg langs norøstkysten av naboriket vårt 🙂
Rune 4. oktober, 2010
Ser virkelig ut som en rolig og koselig plass for en tur, spennende å gå i slike omgivelser og ta inn følelsene som kommer, la tankene flyte og bare være tilstede.