Bildereisen

Dit - i bilder og ord

Nedtur i Budapest

Sen fredag ettermiddagsvandring langs utsiktsterassen ved Szinhás ga et stemningsfullt oversyn over Donau og Pest fra Buda.

Mens de elskende satt tett omslynget på Varhøydens gressplener og hvitmalte benker, forstyrret en umusikalsk trubadur freden. De vandrende og omslyngede skjenket skrålhalsen verken blikk, tid eller forinter.

Fra slottsplassen tråklet en uopplyst tursti seg tilbake og fram nedover åssiden, mens en Fløiaktig bane stupte bratt ned til rundkjøringen som munner ut i Szechenyi-broen.

Nedturen ble delt med et par med vedheng. En nordmann med ungarsk flamme og søster. Det meste av samtalen gikk på det frimerkesamlingen fra gamledager ville beskrevet som magyar. Men turteltuepludringen foregikk på nordboersk. I full visshet om at den fjerde passasjeren ikke forsto bæret, kunne de to tillate seg usigelige søtheter samtidig som de smilte til den tynnhårede enslige mannen.

Og mannen kunne smile i skjegget han ikke hadde, og rusle humrende over til Pest.

Next Post

Previous Post

10 Comments

  1. Geir 15. november, 2008

    Stemningsfullt bilde, festlig historie. Som de folka vi traff i Nairobi som vi prata stygt om som tenåringer, helt til de sa» Hej, jag e svensk»… 😉

    Geirs siste bloggpost..Bloggestrategier

  2. Ivar 15. november, 2008

    Morsom historie, har tatt meg selv i det noen ganger også… en vet aldri hvem som lytter og forstår 🙂

    Flott stemningsfult bilde også.

  3. Simen S. 15. november, 2008

    Du lurte meg med den overskriften! 🙂 Jeg var sikker på å få høre om et katastrofalt hotell eller at det regnet hele tiden….men der tok jeg feil!

    Offentlighet er offentlighet og det er ikke ditt ansvar å lukke ørene når de velger å snakke høyt. Jeg ble nesten nyskjerrig på hva de sa! 🙂

    Enig med Geir og Ivar vedrørende bildet; Flott! Minner meg om et Cokin-filter jeg lånte for mange år siden, men jeg tipper lang lukkertid og liten blender… ?

    Simen S.s siste bloggpost..Om kvanter og han der oppe

  4. Ståle 15. november, 2008 — Post Author

    Brodern:
    Hehe. Det har jeg glemt, men moro var det sikkert for dem 😀 Ble vi flaue da???

    Ivar:
    Ja, jeg har humra til de minnene oen ganger, og når jeg tenkte at det var på tide med et glimt fra Budapest, var denne lille historien selvskreven 🙂
    Takk for trivelig kommentar!

    Simen S.:
    Veldig moro å lure deg. Humrer godt her jeg sitter 😉
    Jeg valgt å holde munn og bare la de to turtelduene pludre i vei. Lurte på om jeg skulle ønske dem fortsatt god kveld, men lot være. De hadde det jo så trivelig. Og så lenge de ikke var så ufine som brodern og meg i Kenya…
    Apropos bildet: Det er tatt med samme ufattelig dårlige APS-kamera som det jeg brukte i USA. Håndholdt mens den lille banen skled nedover skinnene. Artig at du/dere likte bildet. Det viser vel bare at det ikke er nødvendig med all verdens utstyr for å fange stemning 🙂

  5. Ilan 15. november, 2008

    Superb. Like some kind of fairytale lights.

    Ilans siste bloggpost..Faces

  6. Geir 16. november, 2008

    Vi ble dritflaue, og snakket om det lenge etterpå.

    Geirs siste bloggpost..Verneverdige bloggartikler

  7. Framed and Shot 16. november, 2008

    Vakkert og stemningsfullt!
    Og sånne historier er gode for å huske at det man sier høyt bør være hyggelige ting, som de det gjelder kan høre. Enten man befinner seg i Norge eller utlandet.
    Men vi har vel alle vært der; både på den flaue og den humrende siden 😉

  8. Ståle 16. november, 2008 — Post Author

    Ilan:
    Thanks a lot. The Budapest funicular is well worth both seeing and riding. Though not a long distance, it is a steep one. At the top you’ll be rewarded with a beautiful view of the Danube and Budapest.

    Brodern:
    Ja, da fortjente vi sikkert å være flaue lenge… 😀

    Framed and Shot:

    Hjertelig takk 🙂 Mye visdom i det dere skriver her…
    De to turtelduene i Budapest hadde bare hyggelige ord å komme med, men de var nok neppe ment å forstås av andre enn dem…

  9. selsius 21. november, 2008

    Selv om det er tatt med et ufattelig dårlig kamera har bildet et særpreg som gikk rett hjem hos meg, så får nå den kvaliteten bare være som den er, fordi jeg liker bildet veldig godt. Morsom historie også!

  10. Ståle 23. november, 2008 — Post Author

    Takk skal du ha Selsius. Vi får si at dette er et bevis på at utstyr ikke er alt 😉 Syns det er veldig moro at du likte både bilde og tekst med minner fra en noget spesiell opplevelse 😀

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2026 Bildereisen

Theme by Anders Norén