Brødrene Bathers

Sterkt inspirert av Torneroses frierhistorie, minner fra Brødrene Brothers barndom i ekvatornære områder, i et klima som ikke krevde dunjakker, i et miljø dominert av bølgenes dundring i møte med korallrevene.

Minnene fra Mombasa sitter kanskje sterkere enn noen andre. Om dager delvis tilbragt i smule farvann, på søk etter et frodig fiskeliv i en fargeskala som stiller regnbuen i skyggen. Små lommer av intenst maritimt liv fanget oppmerksomheten bedre enn noe annet kunne håpe på. Vakende innenfor samme område i timer, dypt fascinert av de lydløse krumspringene til runde, avlange, flate, tykke, glitrende, avdempede, lynraske, nysgjerrige og makelige. Skapninger i større utvalg enn fantasien kunne forestille innenfor et område mindre enn en skulle tro var mulig.

Snorkel og dykkermaske gjorde det mulig å nærmest henge på stedet hvil over dette inferno av farger og liv. Svømmeføttene var for små for den minste broder, så de hadde den største av de to gjort krav på. Han durte fram og tilbake som en torpedo, mens den blonde småtassen dinglet på stedet hvil.

Storebror i smart tettsittende badebukse med USA-inspirerte stjerner og striper. Lillebror i mer kjedelig blå og hvitstripede short. Til gjengjeld hadde han safarihatt i grønne kamuflasjefarger og sjokkoransje leopardmønster. En hatt som sjelden forlot de blonde sukkerspinnaktige lokkene.

Men etter lavvannets fred nådde bølgene etter hvert land. I en liten pjokks øyne var de gedigne. De styrtet mot hvite sandstrender i et kappløp om å være først og størst. Intens moro å ri enten med eller uten bademadrass. Ulidelig spenning på grensen til angst når dragsuget tok et fast grep og forsøkte å ta oss med til havs.

Om nettene drømte vi om hav og bølger. Når søvnen ikke ville komme, hørtes hver bølge som brakte mot stranden ut som en tsunami. I drømmene som da fulgte var det angsten fra dragsugene som dominerte.