På vandringer i ukjente byer vendes blikket ofte oppover. Mot tak, tårn, dragehoder, gesimser og alskens andre utsmykninger.
Også de forfalne bygårdene har sitt å fortelle, enten de, som denne i Krakows gamle jødiske distrikt Kazimiers, en gang har vært fasjonable, eller bare er av grotesk forfallen betong.
Liv har blitt levd og leves innenfor vinduene og dørene, bak murvegger og balkonger. Og av og til leves det på balkongene – og svært ofte i vinduene. Skjønt det kanskje er lengselen etter liv som leves her? Er det derfor så mange henger ut av vinduer og over rekkverk for å se hva som foregår? Der nede. Hos naboen. På den andre siden av gata. Borti høgget. Somewhere over the rainbow.
Ellerkanskje de bare tenker: Hvofor pokker peker den tufsen kameraet sitt rett mot vinduet mitt?
Joakim 24. september, 2008
Flott bilde, som vanlig. Men ville det kanskje gjort seg en anelse lysere? *pirke pirke*. Men som sagt, flott bilde.
Ståle 24. september, 2008 — Post Author
Hei Joakim. Du var kjapp nå 🙂
Jeg tror du har helt rett, gitt. Dette burde være litt lysere. Iaffal på min skjerm. Takk for «korrektiv» 😀
Framed and Shot 24. september, 2008
Nydelig – blåtonene i vinduene og det røde i mursteinene. Teksten din er ren poesi og vi kjenner oss igjen. Det er noe med forfallet som faktisk kan være så vakkert……..
Rett nok om du ikke skal bo i det, det er sikkert mere slitsomt enn vakkert men for en turist med kamera….. Leste om Havanna at selv forfallet var vakkert, og det stemte – og jeg tror det er det du så flott beskriver som gjør det slik; fornemmelsen av levd liv. Av tro og håp og drømmer. Kanskje vi kjenner oss igjen – at husene blir symbolet på den vi var en gang – den gang da hele livet lå foran oss og drømmene var mange. Avskallen murpuss er husets rynker etter livets slag og tilbakesteg……
Og levd liv er alltid vakkrere enn polerte fasader uten liv!! Både for mennesker og hus!
Angående bildets lys/mørke;
Vi synes det er fint på denne skjermen….. Det er litt «skummelt» at bildene kan endre seg så mye fra skjerm til skjerm. Vi kalibrerer vår skjem (Spyder2express)
Joakim 24. september, 2008
Ja Ståle, leste nettopp dine kommentarer hos meg, så måtte inn å snoke litt.
På min skjerm er bildet en anelse mørkt, ikke slik at bildet blir ødelagt på noen måte, men allikevel en anelse. Og jeg har nytt grafikkkort og ny skjerm. Men så er det også en smak sak da:)
Joakims siste bloggpost..En storhetstid forbi
selsius 24. september, 2008
Alltid vanskelig og si noe om dette med for lyst eller mørk, da det kan variere fra den enkeltes skjerm og hva som var eksakte forhold. Jeg oppfatter ikke bildet som noe særlig mørk, men jeg liker kontraster og at bildene er litt mørkere enn gjeldene forhold. Fin motiv som er godt komponert og med fine detaljer. Teksten er som vanelig fra deg, innlevende og hyggelig lesestoff.
Ivar 25. september, 2008
Enda ett flott reisebilde med en fin hisotir fra deg.
Bildet er vel en anelse mørkt her, men tror det er monitoren, fordi jeg har sett antydninger til det før. Ellers er bildet flott med fine farger.
groftekanten 25. september, 2008
Groteske forfalne bygninger blir ofte gode bilder 🙂 men trist at de forfaller sånn.
groftekantens siste bloggpost..Om et år…
vibeke 25. september, 2008
A Room with a view. Helena Bonham Carter. Min yndlingsfilm og man kan vel si at skuespilleren også er i en klasse for seg. Slik de fleste engelske skuespillere er. Synes jeg.
Men over til bildet. At de tør å henge over rekkverket! Skal ikke så mye til før murstein begynner å rase. Og tenk vinduene. Taes opp på den måten, og ikke mye barnesikring kan jeg tenke meg.
Men før forfallet kan jeg tenke meg at også denne gården har hatt sin storhetstid. Også har det vært masse folk rundt omkring, masse unger som løper, koner som kjefter, mat som lukter, klesvask som henger, menn som kommer hjem fra jobb, service som går i veggen, krangling, kjærlighet, musikk……
vibekes siste bloggpost..Blogger på min vei
Ståle 25. september, 2008 — Post Author
Framed and Shot:
Dette var en vakker kommentar. Takk. Jeg har også en forkjærlighet for nyanser av liv lev heller enn glattpolerte fasader, enten det gjelder bygninger eller mennesker. I Krakow var mye av byen nyoppusset, og ja, det var vakkert. Men dette bygget hadde mer å gi en ruslende amatørfotograf. Og spennende er det at liv fortsatt leves der inne. Neppe en dans på roser, men kanskje en stemning av tilhørighet?
Siden dere syns bildet er greit nok lysmessig, lar jeg det være slik det er. Det synes som om det uansett er ikke så mørkt at en ikke kan se hva jeg ønsker å formidle…
Joakim:
Takk skal du ha igjen. Jeg syns det er så bra å få slike tilbakemeldinger, men lar bildet være som det er, tror jeg. Syns det er verre at et bilde er for lyst enn for mørkt – ihvertfall hvis det er nyanser det er snakk om. Dunkelhet er, for meg, oftere mer stemningsfullt enn høylys 🙂
Selsius:
Takk skal du ha. Setter stor pris på dine hyggelige kommentarer og synspunkt. Glad for at jeg klarer å formidle noe stemning og tanker gjennom skribleriene mine 🙂
Ivar:
Veldig trivelig å høre at du likte bilde og mine skriftlige fabuleringer. Takk! 🙂
Grøftekanten:
Ja, for beboerne er det nok trist at det forfaller, men for vi som kan rusle langs bygårdene og nyte deres «rustike sjarm», er det jo en fordel. Men det er vel beboernes behov som er viktigst… 🙂
Vibeke:
Jeg tenkte på den filmen da jeg satt og snekret sammen ordene til denne posten. Har ikke sett den siden den gikk på kino, men husker den som en vakker film. Kanskje jeg skal ta den fram igjen…
Det er vel slik at det du er vant til ikke bekymrer deg. Har du hengt over rekkverket et helt liv, henger du der vel selv om det begynner å bli noe lealaust… Og det er vel en stund siden damen i vinduet hadde behov for barnesikting 🙂
Jeg syns slike bygårder ofte bærer preg av at de en gang har vært vakre. Se bare på restene av utsmykning over og under vinduene – de ser ut som om de er balkonger. Se hvor foseggjort konsollene og fortanningene rett under taket er laget. Dette var neppe en bolig for fattigfolk den gang da. Og nå begynner bydelen Kazimierz å bli fasjonabel igjen. Om noen år er dette enten borte eller oppsjaina til det ugjenkjennelige.
Takk for en flott kommentar!
Geir 26. september, 2008
Jeg «oppdaget» Kazimierz en gang tidlig på 90-tallet, før Schindlers liste og oppdagelsen av Krakow som det nye store på bølgen etter Praha, og jødiske kvartaler fra diasporaen var et ikke-tema. Den gang var det bare forfall, og sjarmen måtte du snuse i veggene etter. Det er et helt annet inntrykk jeg får av bildet ditt – liv og farge. Liv var det nok litt av, men fargen måtte du legge til i fantasien.
Det er nostaligisk å si det, men på en måte er det jo litt trist at Kazimierz blir mote igjen. Bydelen fortjener det, men framskrittet er ufint mot de som søker nostalgien.
Lyst eller mørkt. På min Mac er også bildet litt mørkt. Men for å yte bilder rett på skjerm, så er lysforholdene rundt viktige. Jeg har en tungstenlampe i taket og en leselampe rett over skjermen. Selv sola blir mørk under sånne forhold.
Geirs siste bloggpost..Den gyldne Q (Dette var jeg ikke klar over…)
Ståle 27. september, 2008 — Post Author
Halla brodern!
Kazimierz har nok smått om senn begynt å hente seg inn igjen etter ditt 90-tallsbesøk… 🙂
Mye er nå rimelig oppusset, men det er fortsatt mye forfallssjarm igjen for byutviklerne å ta tak i. På mine ruslinger i det som tidligere har vært en egen by, nå en bydel, forvillet jeg meg først inn i de mest oppussede delen av byen, den vestre bydelen. Her var det greit nok å være, men sjarmen lå på den andre siden av Krakowska, veien som deler Kazimierz i to. Her var smugene mange, gatene kronglete og folkelivet allsidig. Et sted jeg trolig kunne utforsket flere dager. Neste gang, kanskje…
Ilan 29. september, 2008
This is a superb capture! Love the colors, the moment, the composition. Very well done, I really enjoyed it 🙂
Ilans siste bloggpost..Happiness
Ståle 29. september, 2008 — Post Author
What can I say, Ilan, except thanks a lot. I really appreciate your kind words. There’s been a discussion whether the picture is a tad too dark or not. What’s your opinion?