Broen og byen

Oppstigningen i forrige innlegg ga indikasjoner om en utsikt over Verona. Fra Castel San Pietro.

Morgendisen ligger over den gamle byen som et sommerlett teppe. Adige renner stille fram til broene, men fosser deretter, som for å ta igjen tapt tid.

Et av disse kunstige strykfremkallende byggverkene er den gamle Ponte Pietra, en bro som nærmest kaster seg ut i Adige fra byporten Antico Porta Leone. Katedralen, Duomo, troner stolt i bakgrunnen.

Søndag morgen har ikke byen helt våknet etter lørdagens festligheter. Bare et fåtall har funnet veien ut og opp. På benker ved slottets murer hviler småslitne. En stakkar musiserer for tilnærmet døve ører. Vi andre har nok med å suge til oss inntrykkene fra utsikten over den vakre byen eller pleie en lett dunkende panne. Italiensk vin er ikke å forakte. Dog fortrinnsvis uten følgene den kan gi morgenen etter.