Tre steinkast fra de mest sentrale gatene i Vilnius har murpussen forlengst slått sprekker, treverk har råtnet og de rette vinkler og linjer forsvunnet med historien.
Og når gråværsskyene bringer regn blir gatene enda gråere. Men selv på slike triste dager stråler fargene fra nylig oppussede vinduslemmer og dører. Og plutselig oppleves omgivelsene ikke så grå.
Vilnius er en vakker og allsidig by, den som traff best av de tre baltiske hovedstedene. Med Øst-Europas største intakte gammelby, sirlig oppusset de siste drøye 15 årene. Smale brosteinsgater å rote seg bort i, vennlige folk, rik kultur, rimelig god mat og en en mer avslappet atmosfære enn de travlere Riga og Tallinn.
Alter Ego 17. juli, 2008
Ah… Jeg elsker Vilnius, men det er lenge siden sist. Var du utenfor parlamentet og saa minnene fra kampene i januar 1991? Jeg er veldig svak for byen i januar, spesielt omraadet ved parlamentet og elva – naar frostroeyken legger seg som et teppe over landskapet og man foeler at man staar i et Munch-maleri. Fantastisk!
Alter Egos siste bloggpost..ROGGBIF
Ståle 17. juli, 2008 — Post Author
Hei Alter Ego 🙂
Ja, Vilnius er en deilig by. Intim og koselig. Liten og passelig stor. Og allsidig. Jeg var der en liten uke tilsammen. Brukte det som «base» for utflukter til Latvia (Riga og Sagulda) og Hviterussland (Minsk). Men det var Vilnius jeg likte best.
Var der i mai, så scenene du beskriver har gått meg hus forbi – hittil. Men jeg fikk lyst til å besøke byen på en kaldere årstid ut fra det du skriver.
Siden jeg var såpass lenge i Vilnius har jeg trasket det meste av byen på kryss og tvers. Var innom parlamentet så vidt, men av en eller annen grunn ble det til at jeg hovedsaklig holdt meg til i nordre del av byen, langs Neris’ bredder, i gamlebyen og i den selverklærte autonome republikken «Uzupio». Deilige områder med mye fascinerende å se og en sedat stemning. Det er av de byene jeg minnes med størst velbehag.
selsius 17. juli, 2008
Klør litt i fingrene da jeg ser sånne motiv. Sterk farge på sprossene, har bruken en logisk forklaring? Eller var det tilbud på fargen? Kan tenke meg at det er mange sånne typer motiver der? Jeg har aldri hatt noe inntresse for disse baltiske statene, men begynner å få det litt nå. Flott bilde og reisebrev. 🙂
selsiuss siste bloggpost..Det lille huset og den vakre himmelen.
Ståle 18. juli, 2008 — Post Author
Takk igjen, Selsius 🙂
Aner ikke om det er noen annen logisk forklaring enn den f.eks. britene har for å knallmale sine inngangsdører: å få litt farge på en grå tilværelse 🙂
De baltiske stadene er langt mer fascinerende og allsidige enn inntrykket vi har fått opp gjennom årene. De tre små statene har distinkte særpreg som gjør hvert av dem interessante på sitt vis. Og for en fotofantast som deg har alle tre enormt mye å by på. Bildene mine fra Litauen og Latvia er alle tatt med det første digitale kompaltkameraet jeg hadde, så utstyret var ikke all verden. Men motivene skortet det ikke på. Jeg har lyst til å ta turen tilbake og se hva jeg klarer å fange med noe bedre utstyr og flere muligheter…
Alter Ego 19. juli, 2008
De fleste gamle kommunistland har fargedetaljer som kan virke absurde paa oss fra gode gamle vesten. I Albania er f.eks. sentrale deler av hovedstaden Tirana malt i sukkertoeyfarger; betongbygg har gjerne 7-8 farger paa ulike biter av fasaden… De baltiske landene er kjempeflotte; jeg rives mellom Tallinn og Vilnius som favoritt – men man kan jo velge begge 🙂 De er dog i ferd med aa bli litt mer ‘moderne’ i sitt preg bl.a. fordi de i mange aar har faatt pengehjelp til oppussing fra EU, IBRD (Verdensbanken)/IMF og andre institusjoner. Heldigvis er ikke alt saerpreget borte enda:)
Alter Egos siste bloggpost..Hybler i Oslo
Ståle 20. juli, 2008 — Post Author
Hei igjen, Alter Ego
Ja, de gamle kommunistlandene jeg har vært i bruker mye sterkere farger enn vi er vante med. Samtidig har jo land som Storbritannia og Nederland noe av den samme bruken. Lurer på om det kan ha noe med at en ønsker å sette litt mer farge på en ellers grå bygningsmasse. For Øst-Europeiske lands del kan en jo neppe påstå at byggestilen under kommunisttiden var preget av eleganse, farger og luft. Det var vel mer betong, klosser og massivitet… Kanskje den nåværende fargebruken er en måte å «bearbeide» den kompakte stilen litt?
Tornerose 21. juli, 2008
Vakkert!! Har selv vært i Estland, der var alt ganske grått og trist, så jammen lyser det turkise opp her. Friskt! Litt sånn som iendel greske byer også.. der finnes man igjen det blåe og turkise..
Ståle 21. juli, 2008 — Post Author
Hei Tornerose – og takk 😀
Ja, det minner kanksje litt om de greske byene. Særlig på øyene. Og i forhold til det som er av gråhet rundt ellers i Baltikum, er jeg så definitivt enig i at litt skarpe farger hjelper. Jeg er enig med Alter Ego ovenfor at Tallinn og Vilnius kniver om favorittstatus for de baltiske hovedstedene. En av de tingene begge har er en intimi trivelighet. Det som er Vilnius sin styrke er disse små øyene av farge midt i mye gråhet.